Viktig å lære kvensk og finsk

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

I Nordlys av 1. april 2006 skrev Egil Sundelin at dersom Kvenforbundet skal satse på de som har bestrebet seg på å lære seg kvensk eller finsk, ville det bli å straffe de som ikke har interesse for å lære seg språket. Dette syns jeg er å snu saken opp ned.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Mitt forslag er ikke ment som en straff for noen. Det er tvert imot ment som et positivt signal til de ungdommer som har tatt på seg å bære vår kultur og vårt språk videre, og til de foreldre og besteforeldre som har bakket dem opp. Å underslå viktigheten av deres innsats, er å undergrave selve ideen som ligger bak Kvenforbundet.

2 – 3000 ungdommer

Sundelin mener at den norske staten har straffer kvenske ungdommer ved å ta fra dem muligheten til å lære språket. Det kan være riktig når det gjelder den forrige generasjonen, men i dagens situasjon gis det en viss mulighet til å lære. Språkkunnskaper kommer imidlertid ikke fallende som manna fra himmelen. Et språk læres i en prosess som til vanlig tar 5 – 10 år og hvor individet selv er aktiv. Det holder derfor ikke kun å sette seg ned å rope på staten.

Myndighetene har et ansvar for å skaffe til veie lærere, lærebøker og andre nødvendige hjelpemidler, men den enkelte må ta på seg merarbeidet med innlæringa. En av de viktigste arenaer for overføring av kvensk og finsk kultur er skoleverket, hvor ca. 80 grunnskoler rundt om i landsdelen daglig gir opplæring.

Gjennom de siste 20 – 30 år har 2 – 3000 ungdommer i landsdelen aktivt arbeidet med å tilegne seg kunnskaper i kvensk og/eller finsk gjennom skolen og ellers i familiene og i samfunnet. Kvenforbundet må finne sine nye ledere blant dem, og ikke blant de gamle kvinner og menn som Sundelin representerer. På siste landsmøte var gjennomsnittsalderen på delegatene rundt 60 år. Dette faktum bør gi ettertanke også hos ham. Hans linje med å kjøre fram nye navn på gamle menn og kvinner, holder ikke. Det må satses på unge folk med ungdommens interesse, glød og pågangsmot.

Misforstått målsetting

Sundelin må gjerne harselere med de som lærer seg kvensk og finsk og mene at de ser på seg selv som en elite. Nå skal det bemerkes de som har snakket finsk eller kvensk i dette landet aldri tidligere har vært plaget med å bli betegnet som en elite, snarere er det slik at de ofte har fått høre at de har et handikap de snarest må bli kvitt. Det er et udiskutabelt faktum at det kvenske språket er det mest sentrale innholdet i kvensk kultur. Dør språket ut, mister dagens kvenske kultur sitt mest markerte element.

En vesentlig målsetting ved arbeidet i Kvenforbundet har derfor helt fra starten av vært at man før eller siden skal ta opp igjen språket. At Sundelin først nå har oppdaget det, og opplever det som en straff, tyder på at han i utgangspunktet har misforstått målsettingen med Kvenforbundet, og således havnet i feil organisasjon.

Debatt eller ikke

Sundelin er ikke enig med meg i at «hans» kvenforbund har kommet på etterskudd når det gjelder profilering i media. I mellomtiden har man hatt et landsmøte som enstemmig konkluderte med at forbundet har et betydelig forbedringspotensial når det gjelder profilering i media. Dette skulle i seg selv være svar godt nok, men han insinuerer i tillegg at de som skriver kritisk om Kvenforbundet, slike som meg, ser på seg selv som uerstattelige. Dette peker i retning av at han ikke liker motforestillinger mot sin egen linje, og kan være en forklaring på at han er fornøyd med en lav profilering i media.

Men det må være tillatt å ha andre meninger om kvensaka enn Sundelin uten at man av den grunn skal bli beskyldt for å se på seg selv som en elite og som uerstattelig. Kvensaka har alt å vinne på en åpen og fordomsfri debatt.

Artikkeltags