Varslere – de nye taperne?

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

I den demokratiske rettsstat forutsettes det en offentlighet hvor alle som har ansvar for et vedtak og alle som berøres av vedtak har tilgang til relevant informasjon. Av dette følger ikke bare ytringsfriheten, men også ytringsplikt – plikt til å varsle.

DEL

Dagens globaliserte samfunn gir eliter nye muligheter til å maksimere sin egen profitt på bekostning av samfunnets interesser. Mange avgjørelser som delvis strider med organisasjonens formål blir truffet bak lukede dører. Ordene mafia og konspirasjon kan brukes om stadig flere maktsystemer.

I en slik situasjon er velferdsstaten og rettsstaten fullstendig avhengig av varslere – de samfunnsbevisste, modige og moralsk våkne mennesker.

Men varsling har vist seg å være en risikosport og hasard med egen helse og økonomi. Fra rapporter og undersøkelser av fenomenet varsling ser man et meget ubehagelig mønster når de ansvarlige vil undertrykke varslerens budskap.

Appellere til lojaliteten

Det klassiske er å appellere til varslerens lojalitet. Varsleren stemples som illojal, ukollegial og den som skader arbeidsplassen. Den falske, forvrengte og blinde lojaliteten brukes for å få normalt fornuftige ansatte til å beskytte de eliter som gir dem del i deres ulovlige profitt.

Man glemmer at det er bare arbeidsgivers legitime interesser arbeidstaker har plikt til å være lojaloverfor. Lojalitetspliktenkan således ikke påberopes av en arbeidsgiver for å beskytte for eksempel egne straffbare forhold.

Isolering

Uhyre raskt mobiliseres de som vil forsvare det bestående på arbeidsplassen, for å isolere varsleren. Varsleren befinner seg altså ganske raskt i en situasjon preget av faglig isolering og utstøting – en sosialt meget belastende situasjon.

Særdeles alvorlig er at også barn til varslere blir rammet. De får helseproblemer og dårligere karakterer på skolen.

Mange varslere forteller samme historier. De mobbes, trakasseres, svertes og sies opp. Professor Edvard Vogt som er styreleder i Varselunionen skriver blant annet i en kronikk «Trange kår for varslere» (Dagbladet 14.06.2008):

Når gjengjeldelsene blir tilstrekkelig ubehagelige, vil vedkommende i de fleste tilfeller søke uføretrygd eller se seg etter en annen jobb. De få som ikke gjør det frivillig, vil etter en fortsatt periode med mobbing, trakassering, isolasjon og forflytting oppleve at de blir stemplet som «konfliktskapere» og «miljøødeleggere».

En undersøkelse av et selektert utvalg av varslere viser følgende;

* 10 av 35 jobber fremdeles fulltid.
* 7 av 27 brutte familiære forhold.
* Varslere har registrert tap av inntekt.
* Varslere har klart forverret personlig helse.
* Noen har forsøkt selvmord, andre vurderte det

Arbeidsmiljølovens § 2 – 5 verner varslere mot gjengjeldelser, men det viser seg at de ansvarlige for ulovligheter og kritikkverdige forhold klarer å omgå den. Det er vanligvis varslere som går fra sine arbeidsplasser.

En begynner å lure på om rapportene om varslere som ble mobbet og uføretrygdet, og statistikken om tapte rettssaker, kanskje skulle fungere som advarsel for de som kunne tenke seg å gjøre det samme – nemlig varsle.

Artikkeltags