Usikkerhet omkring rovvilt- og ørnedrap

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Året 2007 gav oss store tap i utmarksbeitene. Seks voksne med åtte lam er langt mer enn registrerte normaltap.

DEL

Høsten var snøfattig, og håpet om å finne dyrene var stor. Vi drev sauesanking i alle tenkelige daler fra Oldervikdalen i nord til Krokenfjellet i sør, samt Breivikeidet. Siste sankedag var 14.12.07. Samene drev reinsanking i det samme området og skulle informere oss hvis sau ble observert. Det ble heller ikke funnet kadaver. Fristen for rovviltskadeerstatning var 01.11., men vi anså det lite sannsynlig at dyrene var tatt av rovvilt/ørn. Vi skrev en rapport fra sankinga, med kart over de områdene som var gjennomsøkt og sendte Miljøvernavdelinga, Rovviltforvaltninga og Sau og Geit.

Utpå vinteren ble det observert jervespor fra Breivikeidet over Tønsvikdalen og mot Kroken. Vi ble informert om at rovviltforvaltninga hadde avlivet en jerv, men at det muligens var en til.

Kunne det være svaret på sauetapene i vår besetning? Hvordan burde vi ha forholdt oss overfor rovdyrforvaltninga? Burde vi sendt søknad om erstatning? Kjente forvaltninga til mulige rovdyr på et tidligere tidspunkt, og hvorfor ble vi ikke informert?

Etter gjentatte henvendelser med spørsmål til Miljøvernavdelinga innså vi at vi måtte bære tapet selv, men at vi burde ha søkt erstatning. I ettertid ville vi ikke «leve i god tro».

2008

Året 2008 ville vi benytte til å utvide vår egen kunnskap, blant annet med hyppigere søk i utmark- og fjellbeitene. Vi plasserte ut saltstein på de faste plassene, og observerte sauene som tidligere gikk til fjellbeitene og saltautomatene. I slutten av juli (etter høyonna) tok vi opp søkene i fjellet. Vi stusset noe over at dyrene var borte fra saltplassene og at steinene i automatene var halvspist, noe som var uvanlig. Søkene fortsatte, og vi fant fem-seks små hauger med ullrester på cirka 15-20 m2 cirka 200 m fra saltautomaten. I tillegg fant vi noe som kunne ligne på avføring. Vi kontaktet rovdyrkontakt Tore Oskal som anbefalte oss å ta kontakt med Thomas Johansen, SNO. Han var interessert i å se på saken. I mellomtiden gjorde vi et nytt funn i det samme området.

03.09.08gikk vi sammen med Thomas Johansen til fjells for om mulig å få svar på hva dette kunne være. Det ble et spennende søk med utvidelse av egen kunnskap. Avføringa var «gulpebolle» fra ørn. Vi søkte omkring saltautomatene og fant ørnefjær og flere små ullhauger. Gjeterhundene fant nedgravde rester fra «store» lam. Johansen fant lårbein fra «stort» lam nedgravd i myrbekk. Johansen kunne imidlertid ikke fastslå om dyrene var avlivet av ørn. Timene sammen med Johansen hadde gitt oss ny informasjon om ørnas spisevaner til fjells. Vi startet innsankinga den første uka i september. Sauene var ikke på fjellbeitene, men holdt seg i skogen, til tross for klarvær og gode beiteforhold. Flere av morsauene manglet lam, og det virket som det hadde vært uro i flokkene med flere lam på avveie. Etter avsluttet innsanking viste det seg at vi manglet én voksen sau og 14 lam – noe som er mer enn normaltap hos oss. Med 2007-året i minne søkte vi om erstatning for tap på utmarksbeitene før fristen 01.11.

I god tro

Vi ønsker å formidle vår erfaring, spesielt fordi rovdyrobservasjoner lokalt ikke blir offentliggjort. Dyreeierne lever dermed i god tro. Det er viktig å kontakte Miljøvernavdelinga på fylket hvis man observerer mistenkelige funn i beiteområdene. Vi har krav på å kjenne til rovviltobservasjoner lokalt.

Kan saueeierne stole på løftene fra rovviltforvaltninga, og hva konkret kan vi forvente? Viser til: En historisk milepæl, NRK 07.05.08 – «nå skal det samarbeides om å holde rovviltbestanden i sjakk. Det skal bli bedre samarbeid i rovviltforvaltningen i Troms og Finnmark etter at rovviltforvaltere, reindriften og landbruksnæringa har røkt fredspipe. Gjennom et nytt prosjekt der samarbeid er avgjørende, skal gammel mistro og vanskelige samarbeidsforhold bort».

Artikkeltags