Tror Nygård vi skal kaste sko på hverandre

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

LeserbrevJournalist Oddvar Nygård tegner et bilde i Nordlys 31. januar som er fjernt fra den politiske virkeligheten. At han etter å ha fulgt politikken i flere tiår er blitt lei, kan være så sin sak. Men sannheten er at byens politikere aldri har hatt mer makt og muligheter som under parlamentarismen i Tromsø.

At onsdagens kommunestyremøte var rolig, har sin naturlige forklaring. Det var få uenigheter blant partiene i sakene som skulle behandles. Man skulle nesten tro at Nygård mener at politikk er til for å skape konflikter, slik at Nygård skal få selge flere aviser. Forventer Nygård at engasjementet skal løfte seg i til nyvunnede høyder i en debatt om ansatte i Tromsø skal hete «arbeidstaker» eller «medarbeider»? Ikke alltid kjedelig Ja, forrige kommunestyremøte kan betegnes som kjedelig, om man tar Nygårds utgangspunkt. Men alle kommunestyremøter er ikke kjedelige.

Hvis politisk journalist Oddvar Nygård vrir hodet sitt til 2012, vil han oppdage et år med de hardeste politiske diskusjoner som har vært i Tromsø på mange år. Og det har sin naturlige forklaring: Den borgerlige alliansen vil gjøre store forandringer. Jeg trenger bare nevne konkurranseutsetting og skolepolitikk. Jeg lurer egentlig på om Nygård forventer at Tromsøs kommunestyrerepresentanter skal kaste sko på hverandre, mens man hyler skjellsord og vifter med faner.Ethvert kommunestyremedlem har aldri hatt mer makt. Det er ikke riktig at alle beslutninger tas i byrådet.

Ikke lukket og hemmelig

Det er heller ikke riktig at byrådet er et lukket og hemmelig forum hvor man lusker til seg makt. Den eneste delegerte fullmakten eksempelvis utdanningskomiteen hadde i forrige periode, var å gi navn til veier og idrettsbygg. Det gjør byrådet i dag. Og som politisk journalist burde Nygård forstå at det beste eksempelet på teknokrati var formannskapsmodellen, en avstøpning av embetsmannsstaten. Det var forresten noe som lignet et byråd den gang også, det hette «rådmannsnivået» og var definitivt lukket. Nå er politikere ansvarlig for både det utøvende og besluttende nivå i Tromsø kommune. Det overrasker meg stadig at journalister og politikere ønsker seg tilbake til formannskapsmodellens politiske maktpulverisering.

Når Nygård siterer anonyme kommunestyrerepresentanter i en kommentarjournalistisk sak som uttaler «jeg føler at det er helt bortkastet å sitte her», blir jeg utrolig skuffet. En av hovedforskjellene fra formannskapsmodellen til parlamentarismen er at kommunestyrerepresentanter må være mer proaktiv. Man kan ikke sitte og vente på saker fra rådmannen.

Hvor tafatt går det an å bli?

Hvis denne representanten mener det er bortkastet å sitte i et kommunestyre hvor hun kan ta opp alle saker som engasjerer henne enten i spørsmålsform, gjennom en interpellasjon eller gud forby et privat forslag hvor hun faktisk må skrive saken selv, så hva i all verden er det hun gjør i kommunestyret i utgangspunktet? Hvor politisk tafatt går det egentlig an å bli? Og i tillegg til all makt man har i kommunestyret, er komiteenes muligheter for å ta opp saker uendelig.

Komiteenes hovedoppgave er tilsyn av den kommunale virksomheten. Akkurat samme hovedoppgave som under formannskapsmodellen. Her kan man kreve høringer hvis man mener noe er galt med den kommunale driften. Som leder av utdanningskomiteen krevde jeg eksempelvis en høring om spesialundervisning som har utsprunget i en av de mest offensive skolesakene kommunestyret har sett. En sak som for øvrig var enstemmig, selv om alle partiene faktisk måtte gi og ta i saken. Det ble heller ikke kastet sko under denne debatten.

Makta hos de folkevalgte

Det er kommunestyret som bestemmer hva byrådet skal prioritere. Makta er hos Tromsøs folkevalgte. Folkevalgte har under parlamentarismen mulighet og rett til å ta opp alle saker man ønsker. Men man må være villig til å yte og engasjere seg for å få det til. Det kan heller ikke oppkonstrueres uenigheter der hvor slik ikke finnes. Det er ikke seriøst. Folkevalgte har under parlamentarismen mulighet og rett til å ta opp alle saker man ønsker. Men man må være villig til å yte og engasjere seg for å få det til. Det kan heller ikke oppkonstrueres uenigheter der hvor slike ikke finnes. Det er ikke seriøst.

Artikkeltags