Samisk styring av Kvensk kultur

Av

Kvenfestivalen i Nordreisa, som også kalles Baaskifestivalen, ble en påminnelse om hvordan samiske interesser styrer kvensk kulturarbeid.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Festivalen ble annonsert som en kvensk festival, men innholdet var på samiske premisser. Fra scenen klang samisk joik avløst av sang og musikk fra Tornedalen i Sverige. Det hørtes faktisk ikke en eneste kvensk sang på hele festivalen.

Samene som formyndere

Åpningen av festivalen var ved festivalgeneralen selv, tidligere statssekretær for samiske saker, Johanne Gaup, som hilste velkommen. Etter det fikk vi høre og se representanter for norske bevilgende myndigheter; regjeringen representert ved Berit Oskal Eira og Troms Fylke ved Raimo Valle. Både statsmakten og Troms fylke var representert i samedrakt, for liksom å understreke det som er realitet for kvenene.

Skal kvenene ha håp om smuler av de midler det offisielle Norge disponerer til samiske og kvenske formål, må kvenene underordne seg sine samiske formyndere. Et formynderskap de norske myndigheter har tildelt samene for således selv å slippe å ta det fulle ansvar for den minoritetspolitikk norske myndigheter fører.

Det offisielle samiske synet på kvenene er at de er innvandrere fra Tornedalen og Finland, uten samme rett som samer til å utvikle egen kultur og språk. Dersom kvenene godtar dette, kan de til gjengjeld forvente seg noen smuler til Haltisenteret og kanskje også til noen lærebøker. Det må man kunne konkludere med selv om statssekretær Eira skrøt uhemmet av arbeidet til lærere og elever som arbeider med kvensk og finsk i grunnskolen og som nøyer seg med hjemmelagede stensiler og ikke krever dyre lære bøker slik norske og samiske barn i Norge får. På denne bakgrunn var det viktig å bygge festivalprogrammet med en tilknytning til Tornedalen og Finland, mens det kvenene i Norge står for nærmest var fraværende.

Det hørtes knapt et kvensk ord på festivalen. Et unntak var Kaisa og Harald Lindback som viste fram en bunke gamle skriv på kvensk kommet til norske myndigheter opp gjennom årene, men som hadde vært lagt i egne mapper i arkivene og som var i ferd med å bli glemt bort. Noen hadde gjort et forsøk på å skrive navnet på Reisa nasjonalparksenter på finsk eller kvensk, men det hadde endt med stavefeil.

Skjev fordeling

Grunnen til at samene har overtatt den rollen norske myndigheter hadde til kvenene i fornorskningstida, er at samene frykter kvenene som en konkurrent i debatten om retten til land og vann. Tidligere fryktet man også for at kvenene skulle bli en konkurrent om de økonomiske midler den norske stat hvert år setter av til bruk for samer, kvener og andre minoriteter. Dette behøver man ikke lengre bekymre seg for, fordi samiske kontorer i departementene, samiske politikere og tjenestemenn for lengst har overtatt styring med politikk og fordeling av midler som gjelder både samer og kvener. Resultatet har blitt at man på siste års statsbudsjett fordeler drøyt 600 millioner til samiske formål og bare 19 millioner til kvener og alle de øvrige minoriteter til sammen. Det har trolig vekt bekymring at så mange som 1200 barn i grunnskolen, fortsatt ønsker opplæring på kvensk og finsk. Men nå kan man vel puste lettet ut når man gjennom fordeling av økonomiske midler har sørget for at det ikke kan lages lære bøker til kvenske barn og heller ikke utdannes lærere for dem. Så vil vel disse manglene med tiden sørge for at interessen for egen kultur og eget språk etter hvert avtar for kvenene.

Sametingspresident Aili Keskitalo hadde i pressen tidligere i vår en utgreiing om at denne forskjellen på 600 millioner i økonomisk støtte, praktiseres fordi samene anser seg selv for å være urfolk, mens man samtidig anser at kvenene ikke er urfolk. Selv om man i dagens Norge driver en intensiv politisk propaganda til støtte for at bare samene er urfolk på Nordkalotten, finnes det fortsatt ingen bevis for at samene er mer urfolk enn kvenene. Dette med å anse sin egen etniske gruppe s om en høyerestående gruppe med mer rett til felles goder en andre etniske grupper, er et sentralt element i klassisk rasetenkning. Med tanke på framtida er det derfor bekymringsfullt at sametingspresidenten representerer et slikt syn.

Halti Kultursenter

Baaskifestivalen ble i første rekke arrangert for å overbevise myndighetene om at det bør bevilges midler til Halti-sentret som skal bygges i Nordreisa. Halti-senteret vil bli et flott distriktspolitisk tiltak som det er all grunn til å gratulere Nordreisa kommune og Troms fylke med. Denne type kulturhus, hvor også lokal kultur trekkes inn, kommer vi til å behøve mange av rundt om i bygdene i framtida. Det er imidlertid feil å kalle slike kulturhus kvenkultursenter. Haltisenteret skal jo også tjene den norske og samiske delen av folket i Nordreisa. Det bør bli en konsulent eller to som arbeider med kvensaker knyttet til senteret som kan støtte de unge i Nordreisa som ønsker å ta tilbake språket. Det er imidlertid ikke å forvente at Haltisenteret, mer er andre kulturhus, vil få noen sentral rolle i revitalisering av kvensk kultur. Det ville være å stille for store forventninger til de framtidig ansatte og til Nordreisa kommune.

Revitalisering av kvensk krever nemlig helt andre typer tiltak en hva samiske og norske myndigheter i dag tillater. Å bruke betegnelsen kvenkultursenter om Halti vil være å kaste blår i øynene på kvenene og samtidig gi et galt signal til de egentlige brukerne av senteret, nemlig folket i Nordreisa. La oss kalle senteret i Nordreisa Halti Kultursenter. Det vil kunne bli et kultursenter til glede for mange!

Artikkeltags