Sametingets konsultasjonsordning

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Med henvisning til at Norge har ratifisert ILO 169 har Sametinget krevd og fått innført en såkalt konsultasjonsordning mellom Sametinget, samiske organisasjoner og regjeringen. Avtalen er undertegnet av Erna Solberg og Svein-Roald Nystø.

DEL

I avtalen heter det blant annet at formålet med konsultasjonsordningen er å «søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte».

Nok en gang ser vi hvordan man i samepolitiske saker endrer den normale betydningen av et ord til det ugjenkjennelige (kalt «nytale»), for slår man opp i for eksempel Aschehoug og Gyldendals «Store norske ordbok», finner man at ordet konsultasjon er forklart å bety: «Henvendelse for å søke råd hos».

Men å møtes for å «søke å oppnå enighet» kaller vi ellers ikke for konsultasjon. Det kaller vi for forhandling. I Norge ble konsultasjonsordningen innført lenge før Sametinget ble opprettet. Denne ordningen går under betegnelsen høringer. Det er lovfestet i forvaltningsloven at berørte parter skal gis anledning til å gi råd til offentlige myndigheter før vedtak fattes. Denne ordningen gjelder selvsagt også alle samiske organisasjoner og personer.

På toppen av denne ordningen har altså Sametinget klart å få til en ordning med særegne forhandlinger.

Men det er ikke nok med dette: Sametinget har også klart å få inn i offentlighetsloven at regjeringen kan unndra protokollene fra disse forhandlingene fra offentligheten!

Denne lovendringen, som trådte i kraft 1. januar i år, ble vedtatt av Stortinget, kun mot Frp sine stemmer.

Jeg har for lengst karakterisert offentlig den såkalte konsultasjonsordningen som en ordning for hemmelig diplomati mellom to sentralmakter, hvor vi som blir berørt av de avtaler som inngås, ikke får vite noe før resultatet av forhandlingene blir lagt fram for oss som et fullbyrdet faktum.

Når fylkesordføreren i Finnmark nå går ut og kritiserer Sametinget for hemmelighetskremmeriet i forbindelse med forhandlinger angående revisjon av mineralloven, hvor det fra Sametingets side er reist krav om å lovfeste en «urfolksavgift» som skal tilfalle Sametinget, så er kritikken malplassert. Jeg må minne om at av de partier som er vagt inn på Fylkestinget i Finnmark, så er det kun Frp og Kystpartiet som er imot at slike forhandlingsmøter skal kunne holdes hemmelige. (Det er fra sine egne man skal ha det¿)

Å forvente at Sametinget skal ha sansen for åpenhet er naivt. For den som setter den etniske idé over den demokratiske idé, setter automatisk et demokratisk prinsipp som åpenhet i andre rekke.

Bare for å ha sagt det: Det er opp til regjeringen å bestemme om vi som bor i Finnmark skal ha anledning til å kunne følge med i sakens gang når det forhandles mellom Sametinget og regjeringen i saker som angår alle oss finnmarkinger.

Nevnte kritikk bør derfor rettes dit den hører hjemme: Til egne partifeller og egne partier, dersom de støtter denne innførte ordningen.

Artikkeltags