Samer, urfolk og ILO 169

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Samiske rettigheter står igjen i fokus. Denne gang vedrørende fiske i kystnære farvann (jf. debatten i Nordlys 24. og 21. februar mellom Einar Eythórsson og Svein Johansen).

DEL

Også i denne debatt benyttes begrepet urfolk, og det henvises til ILO-konvensjon 169.

ILO 169-konvensjonens engelske tittel er: Convention (No. 169) concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries. Den finnes på http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/62.htm. På norsk er tittelen blitt til: Konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater (se http://www.dep.no/krd/norsk/same/016071-990004/index-dok000-n-n-a.html). «Indigenous and Tribal Peoples» er følgelig oversatt til «urbefolkninger og stammefolk». Det engelske ord indigenous kan på norsk bety: innfødt; innenlandsk; medfødt; virkelig, sann. Hvorfor den norske betegnelse på ILO 169-konvensjonen ikke benytter ordet innfødt som den mest nærliggende oversettelse av indigenous, er merkelig.

Ett og samme begrep?

Det er uomtvistelig at ILO 169 ikke bruker et begrep som samsvarer med ordet urfolk. Ordet finnes ikke i normert norsk bokmål. Imidlertid finner vi ordet urbefolkning definert som: ur- (av første), opprinnelige befolkning i et område. Begrepet er brukt i den norske gjengivelse av ILO 169. Spørsmålet blir da «hvem var først?» og om urfolk og urbefolkning er ett og samme begrep. Noen vil hevde at urbefolkning viser til de mennesker som levde i en fjern fortid. Ordet befolkning er synonymt med innbyggere mens ordet folk er mer vidtfavnende og angir forskjellige klasser/stammer/raser etc. av mennesker. Hva en skal legge i begrepet urfolk, blir til siste et spørsmål som Norsk språkråd må svare på.

Et annet interessant spørsmål er om Stortinget i juni 1990 ratifiserte ILOs engelske utgave om innfødte stammer eller den norske om urbefolkninger? Disse to utgaver er etter min oppfatning ikke helt like.

Hva og hvem er Indigenous and Tribal Peoples? Der finnes flere fortolkninger av den originale tekst. På nettstedet http://www.iwgia.org/sw617.asp til The International Work Group for Indigenous Affairs – IWGIA, leser vi: «Indigenous peoples are the disadvantaged descendants of those peoples that inhabited a territory prior to colonization or formation of the present state» Som i ILO 169 vises det ikke til en fjern urtid, men til forholdene når statsdannelsen for angjeldende område fant sted. Uansett når etableringen av den norske stat skjedde var det både samer og ikke-samer i området.

Forulempet?

I tillegg ser vi at IWGIA krever at Indigenous peoples må være forulempede/forfordelte etterkommere («disadvantaged descendants» ) av disse beboere. Dette er også i overensstemmelse med ILO 169-konvensjonen, nemlig å støtte mennesker som er overkjørt av samfunnsutviklingen. I ILO 169 utrykkes dette slik: «unable to enjoy their fundamental human rights to the same degree as the rest of the population of the States within which they live».

Slike stater finner vi i dag i de gamle koloniområder i Afrika, Amerika, Australia og deler av Asia. Her lever fremdeles mennesker i stammesamfunn slik også samene gjorde i Norge for hundre år siden, men altså ikke i dag. Man regner med at nær 300 millioner mennesker er indigenous and tribal peoples. Det springende punkt for om ILO 169 gir grunnlag for samiske rettskrav er således om samer er forulempet, forfordelt eller ikke har de samme menneskerettigheter som den øvrige befolkning?

Betegnelsen «urfolk» er snedig. Den gir assosiasjon til «de første». Så vel i Bibelen som i Koranen er disse gitt fortrinn. Vi finner det også i odelsretten. Ved å kalle samene for «urfolk» utnytter man en slik rettsassosiasjon. ILO 169 er imidlertid en håndsrekning til mennesker som i dag lider overlast innenfor et større fellesskap (stat/land). Konvensjonen fokuserer på bestående forhold, ikke på historiske. Enkelt sagt søker konvensjonen å bøte på etterdønninger fra kolonitiden.

Den samiske del av den norske befolkning er i dag fullt ut likestilt. Den er på ingen måte disadvantaged. Det må her være tilstrekkelig å vise til egne media, egen teaterinstitusjon, høy eksponering i kulturliv, næringsliv og politikk med Sametinget som samlende organ. En lang rekke framtredende personer i vårt land har samiske aner. Det beviser at den samiske befolkning er en betydningsfull og velfungerende gruppe i det norske samfunn. Når samiske rettighetsforkjempere i dag kaller samisk ættede for urfolk, er det en metode for å tilegne seg en «førstefødtes rett» som ingen hjemmel har. Når de i tillegg bruker ILO 169-konvensjonen, er det et utilbørlig misbruk.

Artikkeltags