Árja – nytt samepolitisk alternativ

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Partiet Árja (norsk; innsats, innsatsvilje) ble stiftet i Jergul 24. mai 2008. Bak partiet står samfunnsengasjerte mennesker; alle med tilknytning til små bygdesamfunn, som over lengre tid har ønsket et alternativ til de to store partiene som hittil har regjert på Sametinget.

DEL

Det som har ført oss sammen er våre felles hjertesaker, nemlig saker som særlig angår små bygdesamfunn, spesielt kombinasjonsnæringssaker, herunder retten til høsting av lokale ressurser, samt saker som særlig berører våre eldre, våre barn og unge.

Árjas ideologi er tuftet på verdier som vi har vokst opp med, respekt for de eldre i samfunnet, tradisjonsbasert opplæring av våre barn og den nære tilknytningen vi har til våre tradisjonelle høstingsområder.

Folkets Sameting

Sametinget har siden det ble etablert fått en viktig posisjon som samenes folkevalgte organ. Samtidig har Sametinget også måttet tåle mye kritikk for måten man har prioritert og forvaltet midler. Mye av kritikken er berettiget.

Spesielt de to siste periodene har Sametinget vært en arena for maktkamp der viktige saker har druknet i konflikter om hvem som skal sitte i de ledende posisjoner. En slik utvikling har vært uheldig og tyder på at sametingspolitikerne har fjernet seg fra de tradisjonelle konfliktløsningsmåtene i det samiske samfunnet, hvor dialog og enstemmighet er grunnleggende ved alle avgjørelser. Vi mener at Sametinget har fjernet seg fra folket sitt gjennom å behandle viktige saker i lukkede møter uten å snakke med grasrota.

Árja vil ha et åpnere Sameting – et folkets Sameting som ikke bare sitter i lukkede møter i regjeringskvartalet med statsråder, departementer og direktorater. Gjennom snart 20 år har ikke Sametinget maktet å skape en god arena for folk uten noen partipolitisk tilknytning å komme med synspunkter på Sametingets politikk.

Lang tid

Sametinget snakker mye om tradisjonell kunnskap. I 19 år har man gjort det. 19 år er lang tid. Mens politikerne på Sametinget har snakket om hvor viktig det er å bevare kunnskapen, har de som besitter kunnskapen forsvunnet en etter en, uten at Sametinget har sikret seg at kunnskapen blir bevart.

De fleste viktige avgjørelser på Sametinget fattes uten at andre enn egne partifeller får innsyn i saken. De to store partiene krangler seg imellom om mangel på åpenhet, men ingen av dem har gjort noe for et åpnere Sameting. Árja vil at det skal bli mulig for folk selv å snakke direkte med våre politikere og komme med synspunkter på viktige saker som utvikling av læremidler til skolebarn, Finnmarksloven, rett til fiske og fangst i havet, vern av naturområder og samiske eldres situasjon.

Høsting av lokale ressurser

Sametinget har også fjernet seg fra våre felles samiske verdigrunnlag og våre rettsoppfatninger. Store deler av det samiske samfunnet er med Sametingets velsignelse blitt rettsløse. De som driver med kombinasjonsnæring eller matauk, har småbruk, plukker bær og fisker, driver med duodji og vedhugst, legger rypesnarer og skjærer sennagress, de viderefører kunnskapen om et slikt levesett til sine barn og barnebarn. Slik bruk er ikke liv laga hvis man ser på Sametingets politikk. De fleste får ikke et øre for det fra det organet som skulle styrke samisk kultur. Selv ikke når de har søkt om det. Fordi Sametinget ikke prioriterer dem.

I tillegg tjener de ikke nok for å oppfyller kravene Sametinget og andre myndigheter stiller til å bli ansett som «næringsutøvere» med rett til støtte. De har intet lovvern, de skal helst bære 30 kg multer på ryggen, for motoriserte kjøretøy det skal de ikke kunne bruke. De eksisterende partiene har ikke sett på dette som et viktig prioriteringsområde. Sametinget skal gjøre det enklere å leve etter våre tradisjoner, ikke bidra til å gjøre det verre.

Levemåter

Bygdesamers levemåter, spesielt utmarks- og kombinasjonsbruk og arktisk landbruk, blir ikke tilstrekkelig tatt hensyn til i Sametinget. Dette vil vi endre på! Sametinget har snart eksistert i 20 år. På 20 år burde samiske kombinasjonsnæringer, både på kyst og innland, fått et lovfestet vern i likhet med reindriftsnæringen. Hvis politikerne på Sametinget hadde prioritert saken. Árja vil ha et lovvern for kombinasjonsnæringer, herunder sjøfiske og fangst, og for tradisjonell utmarksbruk, og fortsatt mulighet for å bruke lovlige kjøretøy ved høsting av fornybare ressurser. Uten dette vil bosetningen i bygdene på alvor trues.

Hvert fjerde år har vi som velgere fått servert valgløfter fra de to store partiene på Sametinget, hvor begge har lovet større fokus på blant annet kombinasjonsnæringer. Ved hvert valg loves det økt fokus på skolesaker og samisk språk. Problemet er at det har vært stor forskjell mellom ord og handling. Politikk er å våge å prioritere. Likevel er det dokumentert at med Sametingets «prioriteringer» så står ennå samiske lærere og kopierer stensiler til våre skolebarn. Sametinget avgjør selv hvilke saker de vil behandle, hadde viljen vært der, hadde ting vært annerledes. Sametinget kunne gjort så mye mer, istedenfor å bare legge skylda på andre myndigheter.

Artikkeltags