Populistisk om samene

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Professor Reidar Bertelsen har et innlegg i Nordlys 06.01.2006 med tittelen «Populistisk om samene» og som refererer til redaktør Dag O. Johansens innlegg i Nordlys med flere feilaktige påstander om meg og min troverdighet, og mitt svar på dette under samme tittel (03.01.06). Han skriver at jeg bruker størstedelen av mitt svar på å argumentere for min troverdighet.

DEL

Bertelsen nytter hele sitt innlegg i Nordlys til å redusere min troverdighet til å ha noen mening om samene som urfolk i Finnmark og på Nordkalotten, og mitt svar blir derfor stort sett å handle om min troverdighet på dette område, også i mitt motinnlegg til hans avisinserat.

Før akademikerne kom inn på banen, var det en del ideologer som selv hadde lært seg å skrive, lese og regne som fungerte som omgangsskolelærere. De gikk med sin skreppe mellom noen få bygder, fikk seg tildelt et klasserom i et privathus, for å lære sine elever i alder av 7 – 15 år alfabetet og tall slik at de kunne ta sine første steg i å lese, skrive og regne. Folkets mening den gang var at det var de erfaringene som ble hentet hvert år i hver enkelts daglige yrke som ga dem den beste utdannelsen. Det var også de som styrte landet fram til 1814 og vel også til 1905. De eldre i dag er ikke uten den samme bakgrunn.

Etter hvert som universitetene grodde opp i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø var det storting og regjering som fastsatte disse universiteters statutter og regelverk. Skoleverket ble utbygd med grunnskole, middelskole og gymnas. Bestått eksamen fra disse ga studiepoeng nok (ca. 20) til immatrikulering for studier ved universitet. Dette var vel også situasjonen i Reidar Bertelsens ungdom.

Da grunnskolen også ble utbygd med videregående skole, slik at disse til sammen telte ti år, kompenserte dette for middelskolen. Det ble da også i regelverket fra Stortinget gitt tre studiepoeng for hvert yrkesaktivt år en hadde bak seg. Da jeg i 1989 kontaktet Universitetet i Tromsø om jeg kunne få tilgang til det skriftlige materiellet de nyttet i grunnfagsstudiet arkeologi, eventuelt om jeg kunne få sitte som tilhører under forelesningene. ble jeg sendt ned til Arkeologisk institutt hvor blant andre professor Reidar Bertelsen satt i ledelsen.

Regelverk

De fant at skulle jeg få med meg det jeg ønsket, måtte jeg ta grunnfag arkeologi. I min utdannelse til økonom og næringsmiddelteknolog hadde jeg studiepoeng nok til å bli immatrikulert. I tillegg hadde jeg 50 års yrkesaktivitet bak meg som ville gitt utrolig mange studiepoeng.

Jeg har tatt grunnfag, mellomfag og hovedfag i arkeologi ved Universitetet i Tromsø, og har derved den samme akademiske utdannelsen som alle arkeologiske professorer i Skandinavia har. For å ta hovedfag måtte en ha bestått eksamen av ett grunnfag til, og som for mitt vedkommende ble historie.

Bertelsen innrømmer at jeg har eksamen Hovedfag arkeologi ved Universitetet i Tromsø, men at eksamensresultatet ikke ga grunnlag for opptak på forskerutdanning. Det er storting og regjering som alltid har fastsatt universitetenes statutter og regelverk etter hvert som de grodde opp. Det finnes ingen annen karaktersetting for grunnfag, mellomfag, eller hovedfag ved universitetene enn bestått/ikke bestått. Det virker rart at professor Reidar Bertelsen som leder for det arkeologiske instituttet ved Universitetet i Tromsø ikke har kjennskap til dette. Det samme gjelder hans manglende kjennskap til Standardforskriftene for gradene Dr.philos, § 2: Rett til å framstille seg til prøven for doktorgraden har den som har oppnådd eksamen av høyere grad. Dette siste er hentet fra «Veiledning om bedømmelse av Norske Doktorgrader.»

Avhandling

Den 21.06.1997 sendte jeg en henvendelse til Universitetet i Trondheim der jeg bekjentgjorde at jeg ønsket å prøve meg på en doktoravhandling, og anmodet om råd og veiledning. Med min erfaring fra studiene ved Universitetet i Tromsø, hvor de forsøkte å dytte på oss meninger vi ikke fant det var grunnlag for, poengterte jeg sterkt overfor Universitetet i Trondheim at jeg ønsket å arbeide selvstendig,, både når det gjaldt emnevalg og framdrift.

I brev derfra 13.08.1997 anbefalte de meg å satse på en dr.philos-avhandling i stedet for en dr-art., og slik ble det.

Professor Reidar Bertelsen skriver videre at Adriansen uten gyldig grunn har oppnådd å bli kalt både vitenskapsmann og forsker fra Stortingets talerstol. Dette er skjedd med henvisning til min innleverte avhandling «Er samene Finnmarks og/eller Nordkalottens urbefolkning».

Det er da nærliggende å spørre hvorfor de mange doktorander som på bakgrunn av veiledning av professor Bertelsen og andre ved Universitetet i Tromsø ikke har oppnådd samme «ære» for sine avhandlinger fra Stortingets talerstol.

Artikkeltags