Paradoks om kostholdsråd

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Leger og professorer setter fingeren på paradokset at kostholdsrådene for diabetikere og friske er de samme.

DEL

En diabetiker skal ikke være feit, men blir rådet til å spise karbohydrater i store mengder. Dette er en motsigelse. Det går ikke an å legge på seg uten et høyt blodsukker, som følges av stor utskillelse av insulin. Å spise karbohydrater for en diabetiker er omtrent det samme som å prøve å slukke et bål med bensin. Ikke bare øker overvekten, men det vil også bli nesten umulig å kontrollere blodsukkeret.

De tradisjonelle kostholdsrådene er en direkte mishandling av diabetikere, og de fettfattige kostholdsrådene har ikke bidratt til at antallet personer som får diagnosen diabetes minsker. Tvert imot så øker antallet diabetikere – type1 blant barn, og type2 blant eldre.

Større omfang

I USA har både fedme og diabetes nådd et større omfang enn i Norge, og kan gi et bilde av hva vi har å vente om ikke trenden brytes! Kan det i virkeligheten være slik at mer karbohydrater, som gir et kraftig insulinsvar – er årsaken til økningen av fedme, diabetes og kreft?

Det er lenge kjent at å spise hurtige kullhydrater/sukker til slutt kan være årsaken til insulinresistens. Likevel anbefales ofte diabetespasienter den samme diett som man tror er virkningsfull mot hjerte- og karsykdommer – fettfattig og dermed en kost rik på karbohydrater. I Sverige har man sett en økning på 30 prosent av type2 diabetestilfeller og på verdensbasis ti prosent. Er det annerledes i Norge enn i Sverige?

Forfatter og jurist Lars-Erik Litsfeldt fulgte kostholdsrådene fra diettistene, og ble til slutt nødt til å begynne med medisin som skulle øke utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen. Legen fortalte at dette ikke var farlig. Det viktige var at blodsukkeret ikke var for høyt. Størrelsen på insulinutskillelsen var mindre viktig. Han begynte å tvile på rådene han fikk, og endelig fant han et helt annet kostråd – å spise feit mat i stedet for det fettfobiske kostholdet han holdt på med. Han fikk også vite om en kirurg på sykehuset som skulle gå ned ti kg uten å miste muskler, og det skulle kirurgen gjøre ved å ha et fettrikt kosthold.

Overbevist

Nå var Lars-Erik overbevist. Han ville selv prøve dette ut, og resultatet viste seg etter to-tre dager da han kunne slutte med diabetesmedisinen. Med det samme han la om kostholdet ble blodsukkeret mye mer stabilt. Etter et fettrikt måltid var blodsukkeret på 6,8 mmol/L, mens det etter et måltid bestående av en skive brød, litt laks, et par poteter og en lettøl, var på over 11 mmol/L. For første gang på lenge sov han hele natten og vekten, som hadde stått stille i årevis, raste ned med 11 kg i løpet av ni uker!

Første gang Lars-Erik kom til legen etter «forvandlingen» lurte legen på hva som hadde skjedd med ham. Alt var jo blitt bedre. Da han fortalte hva som hadde skjedd, ble hun sjokkert og anbefalte ham, faktisk å slutte med statiner (kolesterolsenkende medisin), som han hadde brukt siden hjerteinfarktet i november 2001. Han trodde på dette tidspunktet at statiner var bra, men etter hvert som han fikk mer kunnskap, forsto han at denne typen medisin ikke var noe å satse på.

«Fettskrämd»

Lars-Erik Litsfeldt har skrevet bøkene «Fettskrämd» og «Ät fet mat, bli frisk och smal», og sier dette:

«Etter å ha vært igjennom denne prosessen begynte jeg å lese alt jeg kom over av interessante bøker, artikler og studier om denne typen kosthold. En kamerat som hadde hørt om et spennende studie utført ved Blekingesjukehuset i Karlshamn i Sverige, anbefalte meg å skrive bok om historien min.»

Legen bak Karlshamnstudien, Jörgen Vesti-Nielsen og professor i medisin, Lars Werkö har skrevet forord i boka som foreløpig kun er tilgjengelig på svensk. Undersøkelsen i Karlshamn ble gjennomført på 16 sterkt overvektige personer, som fikk spise tre måltider hver dag. De spiste et fettrikt kosthold mens en kontrollgruppe spiste tradisjonelt med mye karbohydrater.

Etter et halvt år hadde diabetikerne på høyfettkostholdet gått ned 11 kg i vekt og redusert HbA1c (et mål på langtidsblodsukkeret) fra 8,0 til 6,5 prosent. Tre av dem hadde sluttet med insulin, mens resten i gjennomsnitt hadde redusert insulinbruken med 70 prosent.

Kontrollgruppen hadde kun gått ned to kg, og forandringen i HbA1c og insulinbruken var ubetydelig.

Støttespiller

En av nåtidens største eksperter på farene knyttet til kolesterol og mettet fett, lege og forsker Uffe Ravnskov, har vært en viktig støttespiller for Lars-Erik under prosessen med boka. Ravnskov har blant annet gitt ut boka «The Cholesterol Myth» og har forfattet en mengde artikler som blant annet er publisert i anerkjente tidsskrifter verden over.

Distriktslege Annika Dahlqvist har også skjønt sammenhengene mellom å spise fett og bli friskere enn på en kost med karbohydrater. Hun startet et diskusjonsforum med fem personer i 2005. Det er nå på cirka 50 medlemmer, og mange deltakere er leger og professorer.

Hvilken norsk lege tør å ta opp kampen mot godt funderte og inngrodde kostråd? Den legen er en god lege.

Artikkeltags