«Overflatebehandlinga» raseres

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

I omsorgsrollene til gamle foreldre bør en helst ikke ha familie eller annet sosialt samvær, for rollene eter deg opp. De ulike oppgavene varer som oftest ikke i to og en halv dag eller to og ei halv uke, men år etter år. På ryggen er det vel i hovedsak vi kvinnfolk som fortsatt bærer sekken med alle merkelappene vi skal fylle.

DEL

Redusert kvalitet har pågått lenge. For tida har de ansatte så vidt tid til å komme inn over dørstokken. Skal de stå i døråpninga heretter? Enheter slås sammen, og mot gamle folk kan en visst gjøre hva som helst. Hvor er de etiske reglene i forhold til eldre mennesker? En horde av ulike ansikter trer inn i hjemmet. Er dette trygghet for folk som trenger medfølelse, øyne som ser og ører som hører?

Hender, alle roper etter flere hender, men hender er jo hjertet sin forlengelse og hvis det ikke er plass til hjertet, tid og trygghet, så kan vi ikke bruke så fine ord som omsorgstjeneste.

Timelister, meter på meter med timelister burde vi pårørende sendt kommunen, men det er jo våre foreldre og altfor mange orker ikke tilleggsjobben med timelister og skrivestress.

«Medieskapt bilde» av eldreomsorgen har det også vært skrevet om, men herregud, enn alt som ikke kommer fram? Alle episodene i hverdagen, alt vi pårørende burde reagert på, høylytt!

Overflatebehandling tillater jeg meg å kalle eldreomsorgen, og vi som skal være talerør for våre takknemlige gamle foreldre resignerer, venter på bedre tider – mens «overflatebehandlinga» raseres. Hvor langt skal det gå før nok er nok?

Artikkeltags