Ordførerens sak er vår sak

FORSVARER HAUSBERG: Tidligere Tromsø-ordfører Herman Kristoffersen tar sin arvtaker Arild Hausberg i forsvar og langer ut mot pressen. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

FORSVARER HAUSBERG: Tidligere Tromsø-ordfører Herman Kristoffersen tar sin arvtaker Arild Hausberg i forsvar og langer ut mot pressen. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

Leder Det er trist å lese aviser nå for tiden. Lille Tromsø ser ut til å gå fullstendig av hengslene. Målet er Arild Hausberg, ordføreren.

Denne mannen, som fikk et betydelig antall stemmer ved siste valg, er nå blitt gjenstand for en kampanje for å fjerne ham.

Samtidig er det noen som har nerver til å bringe mitt navn inn i dette. Derfor dette innlegget.

Sist i rekka er bladet «Tromsø», som prøver å rive hjertet ut av Arild ved å presentere en kampanje for «å bli kvitt ham».

Ingen løgner

Arild er ingen løgner heller, som redaktøren i Nordlys ser ut til å mene.

Det må gå an å gi uttrykk for en politisk ambisjon i en enkel sak uten å bli påklistret et stempel som løgner.

Hvordan tror man det føles når en arbeider for byens beste i enhver sak og gleden og arbeidslysten forsvinner i et gjørmehav av surmaget utskjelling?

Vår fremste tillitsmann trenger å ha oss bak seg og ikke i veien. Noen av oss vet nemlig hvordan det kjennes.

Dette er slett ikke ment å drepe den politiske debatten, som noen vil hevde. Motstridende standpunkter er helt nødvendige og riktige, og debatten kunne godt vært enda skarpere.

Intensjonen her er å ta knekken på en ekkel utvekst i lokalsamfunnet vårt som bare fokuserer på person og ikke sak.

Mobbing, med andre ord.

Pøbelpresse

Tendensene til pøbelpresse er ikke bare et fenomen i Tromsø. Det er nasjonalt, og ytrer seg som de rene heksejakter på enkeltpersoner når en finner dette tjenlig for å selge aviser.

Det er dessverre ikke bare pressen som bedriver denne formen for hudfletting. Det er også noe som preger dagligtalen i vide miljøer i byen vår.

Om det er pressen som har inspirert dette, eller folkesnakket som har påvirket pressen, vet ikke jeg. Men det jeg vet er at en kan velge hvordan en vil drive avis.

Om en vil prøve å oppdra folks debattkultur eller ikke. For en trenger ikke være med på denne galeien. Å utvikle små samfunn langt borte fra de politiske maktsentra er en svært krevende oppgave som krever at en drar sammen. Det er de som gjør dette som lykkes.

Da er både folk, næringsliv, presse og politikk i et fellesskap for å fremme vekst og velstand i lokalsamfunnet. Heie litt på hverandre innimellom i stedet for å slå folk med andre oppfatninger enn en selv i hodet.

Ansvar

Lokalpolitikere har også et ansvar. Det er mulig å fremme skarp kritikk på en menneskelig måte. Og det bør gjøres. Men glem nå ikke at i 90 prosent av sakene dere behandler er dere enige, dere møtes til stadighet som kolleger og bør kunne tåle hverandre.

Derfor rammes ikke bare politikeren og mennesket Arild Hausberg når en flesker til for fullt, men hele byen og hele landsdelen. En skaper negative vibrasjoner i stedet for positive. En dreper tiltakslyst og initiativ i stedet for å fremme det.

Selv leser jeg ikke sure oppgulp med personfokus i avisene. Det sliter bare unødvendig på synet. Samme hvem det gjelder.

Anstendighet

Ingen ønsker en hoffpresse eller rene skryteorgan for den politiske ledelsen.

Men det en kan og bør kreve er en viss anstendighet. Noe i nærheten av en balanse. Dette innlegget er selvsagt heller ikke en hyllest til alt hva den politiske ledelsen her i byen står for, men glem nå ikke at mye spennende og bra skjer i denne byen, samtidig som utfordringene står i kø.

Noe går bra, og noe går mindre bra, som i alle samfunn. Ordføreren står også i spissen for en helt nødvendig økonomisk snuoperasjon, som om den ikke gjennomføres, tar fra oss muligheten til å styre eget hus. I denne prosessen kommer mange til å bli misfornøyd.

Demonstrasjonstog vil marsjere, og avisene vil florere av innlegg mot at det en selv er interessert i vil rammes av sparekniven. Min enkle drøm er at vi i Tromsø ikke skal bli en del av det nasjonale mobbenettverket som plukker ut enkeltpersoner og kveler dem, men at vi skal ha en enda kvassere debatt, uten å skade annet enn vår opponents politiske meninger. Vil det bli med drømmen?

PS: Hva gjelder mine egne politiske ambisjoner, så nøyer jeg meg med det lille bildet som henger i formannskapssalen hvor alle Tromsøs tidligere ordførere har sin plass. Det holder lenge for meg. Men byen min vil jeg alltid støtte. Og ordføreren vår vil jeg alltid heie på. Samme hvem det er, og fra hvilket parti han eller hun kommer fra. Jeg vil heller være nyttig enn negativ. Det vil jeg prøve å leve opp til i en hard verden.

Er jeg alene?

Det må gå an å gi uttrykk for en politisk ambisjon i en enkel sak uten å bli påklistret et stempel som løgner. Vår fremste tillitsmann trenger å ha oss bak seg og ikke i veien. Noen av oss vet nemlig hvordan det kjennes.

Artikkeltags