Onde ånder i en moderne verden

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

På hjørnet av Storgata og Fredrik Langes gate midt i Tromsø sentrum står et større forretningsbygg. Kjelleren i bygget, hvor det i dag ligger ei forretning som selger klær, har over lang tid vært hjemsøkt av uforklarlig uro.

DEL

I ett av kjellerrommene merket man en intens lukt av brent. Men det var bare lukt. Ikke så mye som et svimerke lot seg registrere. Brannalarmen gikk til stadighet uten påviselig årsak. Alarmsystemet ble grundig undersøkt og teknisk svikt ble utelukket Som en siste utvei ble en eldre mann med spesielle synske evner tilkalt.

Og mannen så. Han så et bål. Tre mennesker ble fortært av ilden. Det skulle ha vært fire, men en kvinne hadde klart å rømme. Forskere kunne forsiktig antyde at det kunne ha vært brent trollfolk omtrent på denne plassen i 1609. Ei samisk trollkvinne kunne ha unnsluppet heksebålet. Den synske mannen klarte, iallfall for en stund, å dempe uroen og forbannelsen.

Denne type saker har de siste ukene fått fornyet aktualitet gjennom spøkelset på Frisørhuset i Tromsø og gjennom kirkens kommende tilbud om velsignende liturgi overfor «hus med uro».

Skal vi være ydmyke nok til å akseptere at det finnes fenomener som ligger utenfor vår fatteevne - at enkelte mennesker har evnen til å «se». Og fenomener som den protestantiske kirken kan gjøre noe med? Hva er egentlig magi, onde ånder og unaturlige hendelser i vår moderne verden.

Moderne magi

Magi i stadig mer glamorøs innpakning og i nye kombinasjoner er karakteristisk for folks voksende interesse for den åndelige dimensjon. Sjamanisme sammen med eksotisk folkemedisin blir utnyttet av en esoterisk industri på en slik måte at magi blir redefinert som noe positivt og dermed løsrevet fra tidligere tiders kristne demontolkninger. Samtidig er dette et marked som oversvømmes av tvilsomme aktører og sjarlataner i ulike avskygninger

På alternativmessene, ved New Age-arrangementer og i avisenes annonser tyter det ut med treffsikre klarsynte mennesker som tilbyr sine tjenester. Noen av disse tjenestene er sågar kvalitetskontrollerte, ifølge annonser i Dagbladet. Hver dag har Nordlys 2-3 annonser fra sannferdige spåmenn og kvinner. Listen over tilbud kan forlenges med utallige livsstilsprodukter med magisk islett. Energistrømmer, aura og tarotkort deles ut i vide strømmer. Healere i ulike avskygninger og nysjamaner har for lengst etablert seg på et voksende magimarked. Kanalisering er blitt et moteord der moderne mennesker kan berette at de er tilgodesett med åndelige hjelpere og spesielle evner. En flørt med overnaturlige makter må kunne sies å gjennomsyre kulturen.

Magiens utbredte kulturelle nedslagsfelt kommer dessuten til uttrykk gjennom økt rekruttering til heksebevegelsen Wicca og til knoppskyting av ulike paganistgrupperinger. Til og med innen fotball snakkes det om heksedoktorer og energistrømmer i ulike retninger. Det tyske magasinet Der Spiegel hadde nylig (6. mars) en lengre artikkel om heksedoktorenes inntog i afrikansk fotball. Fenomenet vil dukke opp med full tyngde når VM i 2010 skal arrangeres i Sør-Afrika.

Verneverdige ånder

Selv om mye av denne delen av magifenomenet dreier seg om selvoppfyllende profetier, suggesjon, humbug og placeboeffekt, har fenomenet krav på kritisk oppmerksomhet.

Kulturindustrien har for lengst oppdaget de tidligere så skremmende og ambivalente skapningene fra den okkulte verden. Farlige figurer fra kristendommens skrifter og folketroen er blitt til kommersiell massekultur. Hekser, demoner og til og med Satan er blitt stuerein, trivialisert og ufarliggjort etter at underholdningsverdenen begynte å utnytte dem. For de aller fleste vestlige konsumenter er magi, trolldom og hekseri ikke noe annet enn spektakulær, fascinerende og uskyldig moro. Aldri har så få mennesker i Vesten ved begynnelsen av det 21. århundre, trodd på magiens realitetsverdi. Også i Nord-Norge er det i dag så få onde ånder igjen at de nærmest er verneverdige.

Som søkende konsumenter kan vi velge og vrake i et bredt spekter av spenning og mystikk rundt ånder og andre overnaturlige skapninger. Hver nytt spøkelse som dukker opp representerer litt risikofylt underholdning og pirrende nysgjerrighet i en beskyttet, strømlinjeformet, forutsigbar og trygg hverdag.

Kirkens oppgave

Vestens sekulariserte holdning til magi er slik at Gud og Satan (eller andre onde makter) er fraværende. Vår tids ånder og spøkelser er innskrevet i et folkelig symbolspråk som lett kan blir forstyrret og farliggjort av utenforliggende krefter. I slike sammenhenger er det lite behov for kristen liturgi og velsignelse, derimot roper fenomenet på antropologi.

Til kirkens ledende folk som ser med en smule bekymring på utviklingen er oppfordringen taushet. Det nytter lite med forbønn og velsignelse, derimot er taushet gull verdt i denne sammenheng. Som hekseskeptikeren Ludvig Holberg sa for nesten tre hundre år siden: Jo mer der tales om hekser og onde ånder, desto flere blir det. Sier man ikke noe, forsvinner de raskt, og vi hører ikke mer fram dem.

Artikkeltags