OL og menneskerettigheter II

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Aili Keskitalo, parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund, retter i sin kronikk «OL og menneskerettigheter» (Nordlys, 4. april) fokus på OL (og IOC) og menneskerettigheter generelt, med Tibet som konkret eksempel.

DEL

Dette viderefører hun til Tromsø/Romsa 2018 og samene spesielt. I 2006 gikk Sametinget ut med sin politiske støtte til Tromsø/Romsa 2018, men stilte samtidig krav til arrangøren. Aili Keskitalo spør så hvordan dette forholdet følges opp.

Det er foreløpig uklart hvordan dialogen mellom OL-selskapet og det samiske samfunnet institusjonaliseres. Blir samenes interesser ivaretatt utover en joik her og der? Jeg vil legge til, er det kun suvenirene som skal selges? Er den samiske deltakelse begrenset til eksotisk pynt og kommersiell utnyttelse?

Aili Keskitalo spør videre hva samene kan bidra med. Her svarer hun delvis selv. Sametinget kan for det første stille krav til Tromsø/Romsa 2018 om at forpliktelsene fra 2006 følges opp i institusjonalisert form. Da må konkrete planer på bordet for offentligheten. Videre har samene kompetanse på hvordan et Tromsø-OL kan sette en standard for framtidige OL-arrangement hva angår menneskerettigheter og urbefolkningsspørsmål. Det må dermed forventes av Tromsø/Romsa 2018, dersom de ønsker å framstå som troverdige forkjempere for menneskerettigheter og urbefolkningsspørsmål som et OL-anliggende, og dermed som en troverdig samarbeidspartner for det samiske samfunn, at de tar stilling til menneskerettighetsforholdene i Kina, forholdene i Tibet og en eventuell norsk boikott av i hvert fall åpningsseremonien i Beijing.

Samene har, som Aili Keskitalo påpeker, ingen statsgaranti som et eventuelt sanksjonsmiddel. De har derimot både sin politiske og sin folkelige støtte. Går samene mot Tromsø/Romsa 2018, vil både den folkelige og den politiske støtten så vel lokalt som regionalt svekkes dramatisk.

Statsgarantien vil beløpe seg til en anselig sum, og blant andre Trond Giske (f.eks. Redaksjon1, NRK 6. mars) har understreket at bred støtte i folket er en ufravikelig forutsetning for at den kan stilles. Vi vet dessuten at oppslutning i lokalmiljøet om et eventuelt OL-arrangement er en avgjørende faktor for IOC når de avgjør hvem som får være arrangørby.

Samer, dersom Tromsø/Romsa 2018 ikke innfrir dette minstemål av rimeligheter, støtt nei-sida!

Tromsø/Romsa 2018 – la oss på hjemmesidene deres lese annet om Kina enn det røykeforbud de innfører i forkant av sommerlekene!

Artikkeltags