MTB-ene Forsvaret ikke vil ha

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudien har nylig anbefalt ikke å ta i bruk seks nybygde MTB-er i Skjold-klassen. Dette har skapt et inntrykk av at fartøyene ikke er egnet eller viktige for Forsvarets framtidige oppgaver.

DEL

Mediene har fokusert på at Skjold-klassen er en gigantisk feilinvestering, et skandaleprosjekt som støtter norsk industri, et resultat av distriktspolitikk og en ubrukbar overlevning fra den kalde krigen som politikerne har påtvunget Forsvaret.

Bildet slår imidlertid raskt sprekker når vi sammenholder egenskapene Skjold-klassen har med de oppgavene for Forsvaret som beskrives i de samme studiene.

Forsvarspolitisk Utvalg (FPU) begrunner sin anbefaling om ikke å ta i bruk Skjold-klassen med at fartøyene er utviklet for antiinvasjon under den kalde krigen. Utvalget mener derfor at fartøyene er lite anvendelige i andre roller. Dette stemmer ikke. Fartøyene er tvert imot svært velegnet for de oppgavene utvalget beskriver for Sjøforsvaret i nåtid og framtid. En logisk brist er dermed åpenbar.

Når en i tillegg kan lese at Forsvarets enheter må ha stor fleksibilitet, effektivitet i forhold til kostnader, mobilitet, høy reaksjonsevne og gode muligheter for å samvirke med egne og allierte styrker, blir det hele uforståelig. Dette er nemlig egenskaper som nettopp karakteriserer Skjold-klassen.

Viktig ressurs

Utviklingen i nordområdene og våre strategiske sikkerhetsutfordringer står sentralt i studiene til FPU. MTB-ene har i alle år vært et viktig militært bidrag på kysten i Nord-Norge og kan operere i farvann der større fartøy ikke kommer til. I tillegg til å videreføre denne arven, er Skjold et havgående fartøy med svært god evne til å drive overvåkning av store områder og til å reagere på ulike episoder. Fartøyet har en fleksibel utrustning og variert våpenlast som er tilpasset oppgaver i fred, krise og krig.

Kombinasjonen av høy reaksjonsevne og utholdenhet gjør den til en viktig ressurs i støtte til sivilsamfunnet, som søk og redningsoperasjoner, og i forbindelse med krisehåndtering, som ved terrortrusler på sokkelen og i kystområdet. Skjold har også viktige egenskaper som gjør den velegnet for støtte til maritime spesialstyrker, toll og politi.

Etterspurt internasjonalt

Etterspørselen etter norske MTB-er i internasjonale operasjoner har økt de siste årene. Dette fordi fartøyene betraktes som særdeles effektive og kostnyttige. Jeg tjenestegjorde selv som skipssjef under FNs fredsbevarende styrke i Libanon (UNIFIL), der oppgavene var å bistå libanesiske myndigheter i å håndheve myndighet i eget territorialfarvann ved å hindre våpensmugling og overvåke aktiviteten på kysten. Norske MTB-besetninger ble også brukt aktivt til å øve og trene den libanesiske marinen for å øke deres egen evne til å ivareta disse oppgavene.

Da det ble besluttet å sende norske MTB-er til Libanon, var de allerede under oppøving til å inngå i NATOs stående innsatsstyrke (NRF), som skal kunne reagere på fem dagers varsel innenfor hele NATOs oppgavespekter. Tilbakemeldingene fra den spanske styrkesjefen etter samøvelser i Middelhavet, var at han var svært positivt overrasket over kapasiteten til de norske MTB-ene og at de dekket et behov i styrken som ingen andre evnet å tilføre. I 2003 deltok fire MTB-er i Operation Active Endeavour, der de eskorterte handelstrafikk gjennom det terrorutsatte Gibraltarstredet.

Meningsløs avvikling

De seks Skjold-klasse MTB-ene som ble vedtatt bygget i 2003 av et samstemt Storting, skal nå erstatte 14 fartøyer av Hauk-klassen fra slutten av 1970-tallet. Da jeg selv begynte i marinen i 1995, seilte vi kontinuerlig mer enn 20 MTB-er. En viss reduksjon i antall fartøy er en naturlig trend som vi ser over hele Forsvaret og i mange land. Likevel er det et skremmende perspektiv å tenke på det vesle vi har igjen i Marinen uten Skjold-klassen.

I løpet av våren vil Stortinget fatte et vedtak om Skjold-klassens framtid. Dette forandrer imidlertid ikke på det faktum at regningen på fem milliarder kroner allerede er betalt, og at fartøyene vil bli ferdigstilt. To av fartøyene er godt i gang med testseilas og de resterende fire er snart bygget ferdig ved verftet Umoe Mandal. Besetningene har lagt ned stor innsats over flere år på å tilegne seg kunnskap og kompetanse til å seile de avanserte fartøyene. Videre har Stortinget nylig vedtatt anskaffelse av satellittkommunikasjon og nye norske sjømålsmissiler til ytterligere flere milliarder kroner.

Ikke å ta i bruk Skjold-klassen vil være en gigantisk sløsing med offentlige midler. Jeg er overbevist om at det vil bli svært vanskelig å selge fartøyene dersom vi ikke selv vil ta dem i bruk. Dette på grunn av den avanserte teknologien og det høye kravet til kompetanse hos besetningene. Når da Skjold-klassen viser seg å være en kosteffektiv, etterspurt og unik ressurs som er svært velegnet for våre sjømilitære oppgaver, vil en avvikling være helt meningsløs.

Artikkeltags