Mitt morsmål – min identitet

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

På NRK/Troms og Finnmark sin nettside publiserte Silvana Elisabeth Granlien 21. februar 2008 et intervju med lederen i Finskforbundet, Nils Petter Pedersen, med den krenkende påstanden i headingen om at «Kvensk er meningsløst».

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Det var forstemmende å se på trykk en slik sårende og respektløs påstand som grenser til trakassering av en hel folkegruppe. Særdeles trist er det at det skjer i en tid da det snakkes mye om et inkluderende samfunn.

Denne publiseringa kunne heller ikke kommet ut på et mer upassende tidspunkt. Den internasjonale morsmålsdagen markeres nemlig hvert år den 21. februar. Mangfoldsåret 2008 er dessuten et markeringsår for etnisk og kulturelt mangfold i vårt land. I Stortingsmelding nr. 17 (2005-2006) som ligger til grunn for denne markeringen, nevnes spesielt grupper som urbefolkningen, nasjonale minoriteter og andre som har kommet til Norge som følge av nyere migrasjon.

Finskforbundet ønskes til lykke med å få anerkjent finsk som minoritetsspråk, men det må ikke skje med metoder og argumenter som stempler den kvenske kulturen, det kvenske språket og den kvenske identiteten som meningsløs. Jeg har definert meg som kven med bakgrunn i den kulturen jeg har vokst opp i og det første språket jeg lærte, morsmålet. Jeg er til og med stolt av det og vil ikke bli tråkket på!

Holdningen til vårt hjemlige språk er en ømtålig og viktig sak. Vår identitet er ofte bestemt av språket vi taler, og språket/morsmålet er vårt identitetskort og må ikke krenkes. På den bakgrunn tar jeg fullstendig avstand fra den negative og respektløse holdningen til det kvenske som lederen i Finskforbundet synes å ha.

I Finnmark og Troms har ulike folkegrupper gjennom generasjoner blandet seg med hverandre i den grad at «ren rase» trolig ikke finnes, og det har ofte vært tilfeldig i hvilken etnisk gruppe en har endt. Alle mennesker, også de som kaller seg finner, har og skal ha rett til å velge sin tilhørighet uten innblanding utenfra. Det er dessuten fullt mulig for et menneske å definere seg både som same, kven, nordmann eller annet. Det er opptil personen selv.

Norske myndigheter har endelig gjort nødvendige politiske vedtak og anerkjent kvenene som en nasjonal minoritet og kvensk som et språk. Det har skjedd etter en lang kamp også mot krefter som burde ha støttet oss. Jeg forventer faktisk at myndighetenes vedtak nå respekteres av alle, også av NRK og Finskforbundet, og at motstanden mot det kvenske vil dø hen også etter «Mangfoldsåret 2008».

Artikkeltags