Mangel på kvenske kulturarbeidere

Av

Nordlys har rett. Kvenene skal presses til å godta den norske og samiske tolkningen av kvensk kultur.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Nordlys av 7. juli 2008 var det en reportasje fra Kvenfestivalen i Nordreisa med tittelen: «Kvenfestival uten kvener». Denne vinklinga er i ettertid kraftig kritisert under henvisning til at det blant publikum på festivalen var mange kvener. På et punkt har imidlertid Liisa Koivulehto og Nordlys rett: Kvenfestivalen hadde ikke kvenske musikere og kulturutøvere. Kvenene på festivalen var i en rolle som tilhørere, mens nordmenn, samer og finner presenterer sin tolkning av kvensk kultur og musikk. Genuin kvensk musikk framført av kvener fikk imidlertid publikum ikke høre på kvenfestivalen. Kvenene skal presses til å godta den norske og samiske tolkningen av kvensk kultur.

Fylkeskommunes ansvar

Det blir imidlertid feil å rette kritikk mot Nordreisa kommune som arrangerte festivalen for at det er slik. For dette med at kvensk kultur presenteres av utenforstående med kvenene som tilhørere, er mer hovedregelen enn unntaket i alle situasjoner hvor kvensk kultur i Norge skal presenteres. Jeg vet at Nordreisa kommune har gjort sitt beste for å finne kvenske musikere som kan presentere kvensk tradisjonsmusikk og tolkninger av denne, men profesjonelle kvenske utøvere eksisterer nærmest ikke. I Norge drives nemlig et systematisk utviklingsarbeid av samisk og norsk musikk, men tilsvarende utviklingsarbeid for kvensk musikk drives ikke. Kritikken må derfor rettes mot fylkeskultursjefen i Troms når det gjelder Troms fylke, og statssekretær for samiske og kvenske spørsmål når det gjelder landet som helhet.

Mitt beskjedne bidrag for å hjelpe til med at kvensk musikk kommer med i det offentliges arbeid med kultur, er at jeg sammen med Terje Aho i perioden 1990-1995 samlet inn ca. 350 kvenske melodier og tekster. En del av dette materialet publiserte vi i 1995 i boka Ruijan Laulukirja med 160 titler. Siden ble så vel musikksamling som sangbok overlevert fylkeskommunen i Troms med forslag om arbeidsseminar, opplæringstiltak og stipendieordninger som kunne få fram profesjonell utøvere av kvensk musikk. Men fylkeskulturetaten fant det unødvendig med utviklingstiltak for kvensk.

Musikksamlinga som kunne tjene som et grunnlag for videre utvikling, havnet på Tromsø Museum og en gruppe fra Målselv ble oppfordret til å ta en kvensk melodi eller to med på sitt program. Når det så skal arrangeres festivaler og tilstelninger hvor man ønsker alle tre kulturene representert, pleier man å skjule denne manglende utviklingen av kvensk ved at man får aktører fra Tornedalen eller fra Finland til å spille og synge på finsk eller meän kieli. Slik har man til nå klart å lure det norske publikum til å tro at dette er kvensk musikk og sang, men på Baskifestivalen, hvor et større antall kvener var til stede blant publikum, ble altså «bluffen» avslørt.

Statens styring

Det er imidlertid ikke bare innen musikklivet at innholdet i kvensk kultur defineres av utenforstående. Støtteordningene for både kvensk og samisk kultur administreres av Arbeids- og innvandringsdepartementet og øverste sjef for ordningene er statssekretær for samiske saker. Der i gården er man lite begeistret for det spesifikt kvenske, men ønsker seg fellestiltak hvor kvenene er underordnet samene.

I Skibotn startet vi for 3 år siden et kvensk kultursenter, Kveenipaikka, som har som mål å utvikle og synliggjøre kvensk kultur i nærområdet og ellers i landet. Men samtlige forslag, tiltak og prosjekter gjennom 3 år har vært avslått av Departementet. Samtidig har samisk avdeling i Departementet nærmest tryglet Storfjord kommune om å sette i gang fellesprosjekter med nordkalottkultur hvor kvenske interesser skal være underlagt samisk. Dersom kommunen er villig til å sette i gang flerkulturelle prosjekter hvor samisk får en dominerende rolle, er det ikke mangel på penger. Men om kvensenteret i Skibotn ønsker å gi ut en bok om kvenenes gamle bruk av skog, mark og fiskevann helt opp mot høyfjellet er det umulig for samme kontor i departementet å finne penger. Dette trolig fordi kvenenes jakt, fiske, slåtte- og beitebruk kommer i konflikt med samiske bruksinteresser i samme område.

Å skjære igjennom

Nå har altså ordføreren i Nordreisa skåret igjennom. Han har satt fingeren på det faktum at om kvenfestivalen i Nordreisa skal ha en framtid, må festivalen drives av kvenene selv. Kvenene må gis økonomisk mulighet til å drive kulturprosjekter og festivaler selv. Departementet risikerer derved at kvensk kultur kommer til syne på områder samene ikke liker at den er, men den risikoen bør både nordmenn og samer i Departementet, og folk flest rundt om i kommunen og i de politiske partier, i ærlighetens og demokratiets navn våge å ta.

Artikkeltags