Læstadianismen – samisk bakgrunn

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Sosialantropolog Øyvind Eggen argumenterer i Nordlys for at læstadianismen ikke er samisk. Han gir Kautokeino-opprøret mye av skylda for at læstadianismen i Norge tidlig ble oppfattet av folk som samisk.

DEL

Vel nok er Kautokeino-opprøret sentralt i samenes undertrykkelseshistorie, som ett av mange baktepper, men å tillegge læstadianismen et samisk preg ut fra bare dette, blir for snevert/tynt.

Øyvind Eggen lager mye ut av at læstadianismen, teologien, praksisen og ideologien er påfallende lik hundrevis (!) av lignende kristne vekkelser som oppsto omtrent på samme tid over det meste av verden! Ja, hva så? Hvorfor denne relativisering? For meg virker det som et forsøk på å lukke øynene for faktum; for historien til det samiske folk, frata, bagatellisere en historisk påvirkning på godt og ondt, vel dokumentert skriftlig – og i hjertene.

Øyvind Eggen argumenterer for lettvint. Han gjør læstadianismen til en fleretnisk bevegelse hvor jeg aner nærmest en utradering av det samiske. Vel, fleretnisk svekker ikke det historiske faktum at læstadianismen oppsto rundt presten Lars L. Læstadius gjennom hans forståelse/innsikt i åndelige, så vel som verdslige fenomener.

Lappmarkens kristendom

Som same forsto Lars L. Læstadius samenes miljø inngående. Han var ingen fremmed. Hans budskap gikk ut i et samfunn med 3/4 samiske innbyggere, 1/4 kvener og en svensk minoritet. En gjensidig påvirkning fant sted.

I vekkelsens egne termer er læstadianismen kalt Lappmarkens kristendom og viser til: «den sentrale rolle samene hadde i vekkelsens framvekst» (sitat fra boken Samisk religion og læstadianisme. Fagbokforlaget 2005).

Mange av predikantene var også samer, utstyrt med Lars L. Læstadius' egne prekenmanus. Men Bibelen er rettesnoren.

I Samisk religion og læstadianisme heter det: «Fra læstadiansk perspektiv er vekkelsen et uttrykk for fornyelsen av den opprinnelige kristendom. Der henvises til flere tilsvarende vekkelser opp gjennom historien. Den waldensiske vekkelse i Italia på 1200-tallet, vekkelsen til Johan Hus i Tsjekkia og John Wycliff i England, den lutherske reformasjonen i Tyskland, samt pietismens framvekst i Nord-Europa på 1600- og 1700-tallet. Læstadianismen anses i et slikt perspektiv som et ledd i en guddommelig plan der Gud har latt en vekkelse bryte fram i Lappmarken ved Læstadius forkynnelse».

Mangfoldig

Lars L. Læstadius var en mangfoldig person, vel bevandret i teologi som naturvitenskap. Han utga samisk bibelhistorie, oppdelt i åttitalls korte avsnitt som i tur og orden omhandler GTs skikkelser fra Adam til Daniel. Denne boken ga ham vitenskapelig anerkjennelse, ikke minst for bruken av samenes omgangsspråk. Læstadiuskjenneren, domprost Kristian Nilssen karakteriserte boken som: «...Læstadius sitt mesterverk som samisk forfatter.»

Læstadius begynte tidlig spredning av skrifter blant den samiske befolkning. Han skrev i 1845 boken om samisk mytologi. Hans prekenvirksomhet i Karesuando og Pajala satte spor, blant annet i bekjempelsen av brennevinet (djevelpiss, som han sa) som truet med å ødelegge den samiske befolkningen.

R. Paine (1965) hevdet at for samene passet læstadianismen som hånd i hanske til deres posisjon i det norske samfunnet ved at vekkelsen framhevet idealer som nøysomhet og hjelpsomhet overfor trosfeller, og satte opp grenser overfor de «vantro». Ved å tolke materiell fattigdom som åndelig rikdom legitimerte man sin status som mer høyverdig enn den livsform som preget samfunnet.

Symbolsk opposisjon

Ivar Bjørklunds tolkning av læstadianismen er bygd på en forklaringsmodell der religiøse uttrykksformer tolkes som symbolsk opposisjon. Modellen ser på læstadianismens framvekst i lys av minoritetenes kamp om goder som disponeres og fordeles av den statsbærende befolkning på en slik måte at minoriteten utestenges, uten at den har egne institusjonaliserte hjelpemidler til å endre fordelingsmønsteret. Ettersom minoriteten ikke aksepterer motpartens verdisystem, produseres det en opposisjonsideologi der storsamfunnets verdier, normer og statushierarki vendes opp ned.

På denne måten får minoriteten sin status paradoksalt bekreftet gjennom storsamfunnets nedvurdering av ens eget samfunn.

Håp og trøst

Læstadianismen var et redskap i småfolks hender mot storsamfunnets trykk og diskriminering. Selvsagt må bevaring av det samiske språk, bruken av språket, vektlegges. Det ga samisk status på et nivå vi i dag ikke kan fatte. Det ga tilgang og akseptering. Læstadianismen, på de arenaer den opptrådte, på storstevner, i de små hus langs fjordene, var fattigfolks håp og trøst.

Som all pietisme har også læstadianismen negative trekk, som intoleranse, dømmesyke og alt hva det menneskelige tilhører. Alternativene til læstadianismen var få, og for mange kunne den bli en tvangstrøye hvor konsekvensene var store hvis en brøt med bevegelsen. Her er ikke læstadianismen annerledes enn andre bevegelser man kan sammenlikne med. Dens konservative syn har skapt mye rabalder. Men dens positive arv er også mektig på det samfunn, det landskap og folk som fødte den.

Artikkeltags