Kvenforbundet – politikk eller administrasjon?

Av

Kvenforbundet har over tid endret struktur og arbeidsmåte. Forbundet var tidligere en klar politisk organisasjon, med tillitsmenn som analyserte situasjonen i kvensk miljø og som stilte krav til myndighetene.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

I dag ser vi konturene av en administrativ organisasjon, med et begynnende byråkrati under utvikling. Samtidig virker det som om Kvenforbundet mer og mer faller ut av interessefeltet for offentlig debatt. Hvordan kan Kvenforbundet komme ut av denne situasjonen, tilbake til politikken og over på offensiven igjen?

Strategi og arbeidsform

Kvenforbundet skal snart ha landsmøte. Linjene for det videre arbeidet skal trekkes opp. Landsmøtet må ta en debatt om visjonene i arbeidet, hva er målet for kvenarbeidet, og hvordan skal man arbeide. Det forrige landsmøtet var, i tråd med den nye stilen til Kvenforbundet, opptatt av administrative spørsmål. Fokuset ble rettet mot hvor viktig det var å få et strømlinjeformet medlemsregister. Fra talerstolen framstilte den nye lederen det «å få mappene i orden», nærmest som en målsetting i seg selv. Men det hjelper ikke med et velordnet arkiv innestengt på et kontor hvis forbundet ikke makter få brakt kvensaka inn på den politiske dagsorden.

Om Kvenforbundet skal komme til syne igjen, må forbundet få flere politikere i virksomhet enn man har i dag. Jo flere talsmenn forbundet kan få på banen, og jo flere fora forbundet kan være synlige i, jo større sjanse er det for å få oppmerksomhet og gjennomslag for saka. De som skal representere må i tillegg ha engasjement, kunnskaper om kvensaka og tro på den, ellers blir man ikke tatt på alvor.

Videre må det satses på personer som har evne til og er villige til å stå fram med saka både i tale og skrift, på talerstoler og i mediene. Er forbundet ikke selv i stand til å formulere sine politiske mål og selv bygge opp en argumentasjon til støtte for dem, kan forbundet ikke forvente at norsk presse og norske myndigheter skal være i stand til å formulere dette. Slik det er nå, mister Kvenforbundet sympati og støtte også i internasjonale fora fordi de som representerer kvenene er ansatte uten tilknytning til kvensk miljø, slik vi opplevde det i Tallinn sommeren 2004.

Språkspørsmålet

Kvensk språk har fått status som et minoritetsspråk i Norge. Men språket er foreløpig lite i bruk i offentlige sammenhenger. De som må gå foran for å få språket i bruk, er kvenene selv. Kvenforbundet er en naturlig arena for bruk av språket i en offentlig sammenheng, men der glimrer språket med sitt fravær. Kunnskaper i kvensk språk er den sterkeste markør av kvensk identitet vi har i dag. Det er derfor uheldig at språket ikke har fått en viktigere rolle i Kvenforbundets virksomhet

Innad i kvenmiljøet foregår det en ødeleggende debatt om det skal brukes kvensk eller finsk. Denne debatten er unødvendig. Miljøet er lite. Det er plass både til dem som vil bruke kvensk og de som vil bruke finsk. Og i skolen må elevene fritt få lov til å velge om de vil lære seg kvensk eller om de vil lære seg finsk. Finnene er ikke våre motstandere. De er våre nærmeste venner og allierte i arbeidet for å bevare kvensk språk og kultur. Det er fornorskinga, overgangen til norsk og engelsk, som utgjør trusselen mot kvensk kultur.

På kongressen i 2004 hadde den finskugriske verdensorganisasjonen trusselen mot de små språk fra internasjonaliseringa som et hovedtema. De oppfordret til at man tar i bruk sitt eget språk som administrasjons- og kommunikasjonsspråk ved det interne arbeidet både i skrift og tale. Kvenforbundet bør delta i denne utviklingen.

Engasjement og lojalitet

Kvenforbundet trenger altså ledere med engasjement og tro på saka. Men kvenforbundet trenger også ledere som er lojale og følger de vedtatte vedtekter og programmer.

Det forrige landsmøtet vedtok enstemmig at kvenene er et urfolk, og at arbeidet med dette skulle følges opp. Men etter landsmøtet bestemte styret seg for å ignorere landsmøtets vedtak og erklærte at de har «trappet ned» arbeidet med kvenene som urfolk.

Det må kunne sies å være en dristig beslutning i en tid da styringsreglene for Finnmarkseiendommen er under utarbeiding, hvor retten til bruk av utmark i Troms og Finnmark er under utredning og hvor rett til sjøfiske er satt under debatt.

Nå har lederen i forbundet tatt konsekvensene av dette og frasagt seg gjenvalg. Det er en riktig beslutning.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Utfordringer i kø

Er det slik at det ikke lenger finnes uløste oppgaver og utfordringer for kvensk språk og kultur? Nei, selvfølgelig ikke! De uløste oppgavene står i kø.

Skoleopplæringa som er etablert må revideres og forbedres. Den fungerer dårlig på de øverste klassetrinnene i grunnskolen og i videregående skole. Det er et stort behov for lese- og skriveopplæring for voksne. Radiotilbudet må utvides. Det må skaffes TV-sendinger. Barnehager. Kvensk sedvane og rettigheter til land og vann må utredes, behovet for stimuleringstiltak for kvensk håndverk må vurderes.

Dette bare for å nevne noe, for lista er uendelig lang.

Artikkeltags