Kvenenes historie i Kåfjord

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Svært lite er skrevet ned om kvenenes liv og historie i Kåfjord. I bygdebøkene for Karlsøy, Skjervøy, Lyngen og Nordreisa kan man finne noe om den gamle historien til det kvenske folket i Nord-Troms. Senere er det skrevet flere bøker og tekster av og om kvener langs Lyngenfjorden.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Kvener, i dansketiden også kalt sjøfinner, er den nordligste av de finsk-ugriske folkestammer, ett av Europas urfolk og nasjonal minoritet i Norge. Da Finland ble russisk storfyrstedømme tidlig på 1800-tallet, ble grensen i stor grad stengt for ferdsel mot nabolandene Norge og Sverige. Store deler av den samiske befolkning flyttet da til norsk side av grensa. De forlot sine sommerboplasser i Finland og kom til å etablere nye ved den nordnorske kysten. Dette sammen med Norges nasjonale selvstendighet frambrakte det vi i dag betegner «de tre stammers møte». Det kvenske folk har derfor i nyere tid fått sterk påvirkning fra det norske og det samiske.

Historiske spor

Kvenenes historie i Kåfjord strekker seg lenger tilbake i tid. Da jeg var barn på femtitallet, fant vi historiske spor fra alle tidsperiodene hjemme på gården. Vi kunne ikke tidfeste alder på det eldste tømmerhuset, men på dørkarmen var det skåret ut kyrilliske bokstaver, et minne om den russiske storfyrstens skatteinnkreving som vi vet foregikk fram til cirka år 1595. Da foretok den russiske storfyrsten og svenskekongen en byttehandel mellom Viborg og skatterettene i området nordøst for Skibotnelva og Malangen.

Senere har området fortløpende vært påvirket av svensk, dansk og norsk styre. Min foreldre- og besteforeldregenerasjon har måttet skifte språk opptil to ganger. De fikk ikke lov å snakke sitt morsmål kvensk, samtidig som de fikk svært forsinket og dårlig norskopplæring. Kvensk lignet så mye på finsk at nordmennene ville holde språket og folket skjult slik at ikke storfyrstedømmet Finland skulle gjøre krav på området.

Ekstra hardt press

Kvener i Kåfjord med sin nære beliggenhet til finskegrensen, ble satt under ekstra hardt press. De gikk derfor over til å bruke samisk. Kvensk var såkalt «hemmelig språk», så det kunne ikke brukes på offentlige steder. Det ble derfor snakket kvensk hjemme og samisk blant annet i butikken. Da det ble forventet at barna skulle mestre norsk på skolen, overtok norsk språk fullstendig. I tillegg til dette fikk kvenene av politiske grunner ikke inneha offentlige stillinger.

Mange ble også i det stille fratatt sine jordeiendommer som de selv og deres forfedre hadde dyrket opp og bebodd, som regel over flere generasjoner. Det ble derfor viktig for neste generasjon kvener å skaffe seg skolegang og deltakelse i samfunnslivet andre steder. Kanskje er forklaringen her på hvorfor Kåfjord sliter med dårlig utvikling i næringslivet, fraflytting, lavt folketall og mange pendlere.

Hva skjer?

Hva er så i ferd med å skje i Kåfjord nå? Det nye er at Sametinget viser sin politiske interesse for området. Avisnotiser synliggjør konflikten. Det er snart ikke lenger tilstrekkelig å snakke norsk i Kåfjord kommune. Her skal det også snakkes samisk på offentlige kontorer og i politiske fora. Kvenene, som er Kåfjords opprinnelige befolkning, kan nok en gang bli utestengt fra arbeid og deltakelse i det offentlige liv ved norske og samiske myndigheters nasjonalistiske innføring av samisk språklov. Dette er ennå engang et stort tilbakeslag for kvenene. Folk i Kåfjord befinner seg nå i et vanskelig politisk klima mellom norske og samiske nasjonale interesser. Det er undertrykkende for kvenene at deres steder, gamle hus og sjøbuer ikke blir navngitt som kvenske.

Skal folk leve sammen i fred og med respekt for hverandre, må historien fortelles så sannferdig som mulig. Da kan ikke bare nordmenn og samer, men også kvener i Kåfjord finne tryggheten i sitt eget, selv om det ikke er lett etter to hundre år med usynliggjøring og lånt identitet.

Politisk handel

Det er forståelig at kvenske folk i Kåfjord, tidligere samisktalende eller ikke, vil slippe belastningen ved et slikt språklig og kulturelt identitetsskifte. Tidligere tiders historie forteller oss at det er ikke det samiske språket det egentlig dreier seg om, men om en politisk handel mellom to makthavere. Norske myndigheter bruker samesaken som et høvelig politisk argument til å kjøpslå rundt et stykke land og folk som i sin tid ble usynliggjort og fratatt sin identitet.

Vi lever i et fritt Norge og Europa nå, så kvenene som etnisk minoritet har ingen politisk grunn til å forsvare en samisk språklov i Kåfjord. Dersom de av private årsaker eller av lojalitet overfor samene og det samiske ønsker å snakke samisk, er dette heller ikke i seg selv sterk nok grunn til å nedfelle det i lovs form.

Norske myndigheter svikter kvenene igjen. Fortielsen av historien leder folket inn i en selvmotsigende og uverdig situasjon. Dagens unge i Kåfjord har krav på å få vite sannheten.

Artikkeltags