Kvenbygda Oteren

Av

Det har vært mye støy fra Storfjord i det siste, med hissig bygdekrangel om hvor NAV- bygget skal ligge. Særlig føler folket på Oteren seg sviktet i denne saken fordi NAV-bygget kan bli tatt fra dem.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Mange lurer nå på hva slags bygd Oteren er, og hvilke mennesker det er som bor der, siden de så ofte er deltakere i bygdekrangel?

Siden jeg kjenner bygda og folket, skal jeg forsøke å gi et svar.

Oteren ligger innerst i Storfjorden i Nord-Troms, og stedet var en ødemark fram til midten av 1700-tallet. Navnet sitt har det fått fra dyret oter som det var rikelig av i området da de første innbyggerne kom.

Den første som tok Oteren i bruk var kvenen Michael Nilsson Pelleg. Han brukte området som et sæterbruk fra cirka 1740. Michael flyktet til Norge fra krig og ufred i Torneå, og bosatte seg på Kileng cirka år 1718. Da han ankom Norge, hadde han nok av penger og kjøpte en svær eiendom på vestsia av Storfjorden. Eiendommen strakte seg fra Kvalnes til Balsfjord grense og alt oppetter elva (Signaldalselva) slik det heter i eiendomsoverdragelsen. Han bosatte seg nede ved Storfjorden, Pellikanvouno som den hette den gang, og kalte stedet sitt Keeleng. Storfjord var et kvensk samfunn den gang.

Slektsbånd

I 1793 ble Oteren skilt ut som eget bruk, og fikk navnet Oterodden. Det var en svær eiendom som strakte seg fra Signaldalselva og til Balsfjord grense. De nye innflytterne var Michals sønnedatter Elen Marie Peleg og mannen hennes Peder Rastesen, som begge var kvener De hadde ett barn Hans, og stedatteren Anne. Huset deres lå i området der helsehuset på Oteren står i dag. De neste 100 årene ble det snakket kvensk på Oteren. Men kvenene lærte seg fort det norske språket. De var kommet for å bli, og ønsket å tilpasse seg det norske samfunnet. Kvenene kalte stedet for Saukkonen.

De fleste som bor på Oteren i dag har slektsbånd til de første bosetterne, kvenene. Og de aller fleste innbyggere før 1940 var innvandrere fra Nordkalotten på svensk og finsk side.

Mange av menneskene som var født på 1800-tallet her i nordområdene behersket flere språk, også samisk. Slik var det også på Oteren.

Befolkningen på Oteren fikk nærkontakt med samene på midten av 1800-tallet, da svenske reindriftssamer fikk reinbeiteområde i Indre Storfjord. Kontakten med samene førte til noen giftermål mellom samer og kvener, og der mor var same ble dagligtalen samisk fordi barna snakket morsmålet. De kalte stedet for Èávkos.

Kvensk bygd

Oteren var i utgangspunktet en ren kvensk bygd før det ut på 1800 tallet fikk innslag i befolkningen av samer og finlendere. I dag har bygda også innbyggere fra mange kanter av landet.

Bygda Oteren er arnestedet for politisk arbeid i Storfjord kommune. Her ble det første arbeiderpartiungdomslag (AUF) stiftet allerede i 1936, og otringene er vant til å ha politisk makt i kommunen med basis i Arbeiderpartiet. Det blir det krangel av.

Dessuten kan de fleste føre sin slekt tilbake til den største kranglefanten som noensinne har vært bosatt i Tromsø sokn, Michael Nilsson Peleg, som til daglig ble kalt for Mikkel Kven. Han var en slik kranglefant og urostifter at myndighetene på et tidspunkt vurderte å utvise ham fra landet. Han var innblandet i flere rettssaker og ble bøtelagt mange ganger blant annet for sin ulydighet mot øvrigheta. Mannen var samtidig en stor entreprenør som skapte sitt eget «dynasti» i Storfjord, og blir framhevet som en av de store kjentmenn på Nordkalotten da grensen mellom Norge og Sverige skulle fastlegges i 1740-årene.

Med en slik bakgrunn vil nok otringene greie jobben med å beholde NAV-bygget på Oteren.

Artikkeltags