Ikke vær så sint, Egon

Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Skjalg Fjellheim svarer Egon Holstad i debatten om "Brøyt i vei" og hvordan NRK fremstiller Nord-Norge.

DEL

Kommentar Det er alltid enklere å slakte debatten enn å starte debatten. I dette tilfellet diskusjonen om mediefortellinger fra nord. Egon Holstad føler at debatten tråkker på hans nordnorske identitet. Derfor renser han lufta med den kraftigste høytrykksspyleren det er mulig å få tak i. Slik Egon noen ganger gjør.

LES KOMMENTAREN FRA EGON HOLSTAD: Si meg, hvor stusslige og duknakkede skal vi tillate oss å være?

LES DEN FØRSTE KOMMENTAREN FRA FJELLHEIM: Skal vi rope hurra over at NRK i Tromsø lager sine 6x40 minutter Prime Time om brøytebiler?

For det første – han har misforstått meg fullstendig. Jeg elsker Nord-Norge og det store nordnorske mangfoldet nøyaktig like mye som ham.

Jeg forstår ikke hvorfor han stuper inn i debatten væpnet med avsagd penn og skyter vilt rundt seg mot meg og mine «meningsfeller». Kanskje vi bare rett og slett fører andre typer debatter her nordpå enn ellers? Vi er så ramsalte og har et fargerikt språk. Vi har kanskje også en lavere terskel for å karakterisere de vi er uenige med på en særdeles ufordelaktig måte. Jeg skulle ønske vi kunne føre denne debatten med et annet refleksjonsnivå enn det Egon Holstad legger opp til.

Sammenheng

Hvis jeg for eksempel hadde forsøkt å definere Egon ut av debatten ved å hevde at han er Medie-Norges svar på Oluf Railkattli, og jeg hadde ment det på ramme alvor, ville han nok blitt ganske fornærmet.

For noen dager siden skrev jeg en artikkel i Nordlys om hvordan Nord-Norge fremstilles i nasjonale medier. Selvsagt er det en sammenheng mellom det NRK sender om Nord-Norge prime-time, og den nasjonale meningsdannelsen om landsdelen. Jeg er helst sikker på at mange ikke stiller seg så likegyldig til det som det Egon Holstad gjør. For meg er det ingen overraskelse at man i sør ønsker å opprettholde en tradisjonell oppfatning om nord. Det bygger jeg blant annet på et drøyt tiår som korrespondent for en riksdekkende avis i nord. At NRK ikke bare fortolker virkelighet, men også bidrar til å skape virkelighet, burde vi raskt kunne bli enige om. Det er slik de store mediene fungerer.

De færreste tviler på at 16 år med NRK-serien «Du skal høre mye» (1987-2003) bidro til å forme den nasjonale oppfatningen av Nord-Norge. Det må ha vært derfor nordlendinger ble oppsøkt på kafeer i Oslo og bedt om å underholde med vitser. De nordnorske dialektene ble synonymt med en bestemt type egenskaper.

Det konkrete utgangspunktet mitt denne gang var NRK-produksjonen Brøyt i Vei, som er isolert sett ikke er egnet til å få meg eller andre til å ramle av stolen. NRK har valgt en ramme som er utkant-samfunn, natur, ødemarker. NRK gjør som oftest det i sine historier om oss. Ja, Nord-Norge er også dette. Men Nord-Norge er også noe mer. Blant annet bor det nå 130.000 mennesker i moderne storbyer som Bodø og Tromsø, i begge byene foregår det blant annet en imponerende produksjon av kunnskap og forskning innenfor både teknologi og samfunn.

Opptatt av summen

Jeg har spurt om NRKs jakt på «ekte» mennesker i nord innebærer at de som bor i byer ikke oppfattes som autentiske nordlendinger. Er det derfor man må til vidda og til fiskeværene for å finne det «særegent nordnorske»? Jeg har altså vært opptatt av summen av historier om og fra nord. Jeg har stilt spørsmål ved om det bidrar til å reprodusere myter om oss. Det er interessant at det nå drives spennende medieforskning på nettopp denne tematikken. Kulissene fra nord er jegere, snøballkrig, hundeløp, reindrift, brøyting. Altså det eksotiske nord. Jeg vel så opptatt av programmene som ikke lages, som de som lages. Derfor spør jeg: Kan det finnes alternative historier som kan gi et nyansert bilde av landsdelen? Kan man noen ganger velge tema i andre miljøer som rammeverk for historiene? Jeg ønsker meg mediefolk i nord som motarbeider forsøkene på å skape et konformt og ensidig bilde av landsdelen.

Forhåpentligvis har redaktør Pål Hansen og hans meget dyktige stab hos NRK i Tromsø allerede fått mange gode innspill til programideer.

Roger Ingebrigtsen har allerede lansert en meget god ide om folkene bak den strålende filmfestivalen i Tromsø. Eller hva med Berg kommune på Senja, som NHO kårer til nest beste kommune i Norge med hensyn til verdiskapning? Der finnes det mennesker og miljøer i alle fall jeg blir nysgjerrig på. Det fantastiske som nå skjer rundt Skaland Grafittverk er resultatet av omstilling og langsiktig arbeid fra kloke mennesker i ei livskraftig og moderne bygd. En god nordnorsk historie, om Nord-Norge i verden.

Hvis jeg for eksempel hadde forsøkt å definere Egon ut av debatten ved å hevde at han er Medie-Norges svar på Oluf Railkattli, og jeg hadde ment det på ramme alvor, ville han nok blitt ganske fornærmet.

Artikkeltags