Ikke mobb avisen din!

Kommentator Danny J. Pellicer er digitalredaktør i Nordlys.

Kommentator Danny J. Pellicer er digitalredaktør i Nordlys.

Artikkelen er over 6 år gammel

Det er oppfordringen til Nordlys' kommentator Danny J. Pellicer. Enig?

DEL

Kommentar Denne kommentaren arkiveres i skuffen det står «Tårer for din syke mor» på. Budskapet er: Slutt å mobbe avisen din!

I dag er det allment akseptert at mobbing er en uting. Mobbing på skolen, mobbing på nett, mobbing på jobb og mobbing av politikere. Det eksisterer, men det er et uttalt mål at vi vil bli kvitt det. Til og med åpenbart blinde fotballdommere og spillere med tendens til å forveksle sine motstandere med en burger, tas i forsvar.

Så hva gjør vi? Det er jo som kjent deilig å ha noen hate. Behovet er der. Hvem er det som fortsatt kan hakkes på – uten å måtte argumentere nevneverdig med fakta og slikt? Vederlagsfritt og uten frykt for konsekvenser? Svar: Avisene. Media. Og sånn. Etter 20 år i bransjen har jeg blitt godt vant med disse:

Sinnataggen som synes at alt som vedkommende selv ikke er interessert i, er meningsløst å skrive om. Særlig «Idol» og «Paradise Hotel». Det betyr ikke at Sinnataggen blar eller scroller videre. Sinnataggen bruker mye tid på å lese lange artikler om ting han er uinteressert i, for så å ytre at det var teit av avisen å skrive om det.

LES OGSÅ: Nordlys' redaksjonelle årsregnskap

Førstesideleseren leser kun tabloidenes førstesider. Deretter kritiserer han avisene for å være overfladiske og mangle dybde. Det gjør han til alle som gidder å høre på, og det er ganske mange. Mediekritikken er omtrent sånn: «Media altså...» Også rister han på hodet. Tilhørerne nikker enig. Avisen kan gjerne inneholde vettige kronikker, avslørende nyheter og dyptpløyende gravejournalistikk, men slikt bruker ikke førstesideleseren energi på.

Nettbrukeren er sur fordi han mener avisene kun er ute etter «klikk». Nettbrukeren tenker lite på at det koster å produsere nyheter, på samme måte som det koster å produsere bildekk, brød og bulldozere. Han eller hun ser på et fullverdig, gratis nyhetstilbud som en soleklar menneskerett, og bruker aldri en krone på å kjøpe seg en avis. Gud forby, en avis i løssalg koster jo snart like mye som en kopp kaffe.

Nordlys ble nylig nominert til fire mediepriser i konkurranse med Norges største aviser: Årets avis, årets nettsted, årets lokale nettsted og årets beste reportasje på web-tv. Uansett om vi vinner eller ikke; det gjør meg mektig stolt. Over flinke kolleger som hver dag jobber hardt for å levere god, viktig og underholdende journalistikk på print, på bilder og video – både på papir og digitale plattformer.

I Tromsø har vi store debatter for tiden: Samarbeidsavtalen med Sametinget. E8 og bompenger. Oljeboring i sårbare havområder. Det trenger vi informasjon om. Det sørger avisene for. Argumenter gjerne for at informasjonen er mangelfull, for skjev, for grunn eller feilaktig, men bruk mer energi på dét enn en skrivefeil på side 12 eller latterliggjøring av det du selv ikke liker. Lesernes mulighet til å påvirke innholdet er større enn noensinne. Bruk den!

LES OGSÅ: Nordlys' redaksjonelle årsregnskap

Vær sikker på en ting; informasjonstilgangen blir ikke bedre av at avisene forsvinner eller NRK-lisensen fjernes. Tromsø er også velsignet med to dagsaviser i tillegg til gratisavisa Byavisa Tromsø som kommer ut en dag i uka. Konkurransen er knivskarp. Hver dag sitter det journalister, enten hos oss eller i iTromsø, og ergrer seg over at man er slått av konkurrenten. Alle vil unngå at det skjer igjen. Det gjør begge avisene bedre.

I dag synes jeg derfor at du ikke skal mobbe avisen din. Kritiser den gjerne, men vær konstruktiv og tenk at det er fint at den finnes. Tenk om vi kun hadde hatt én avis. Som skrev at Jens Johan Hjort slo hole-in-one første gang han spilte golf. Og du ble fengslet hvis du lo av det.

Gud forby, en avis i løssalg koster jo snart like mye som en kopp kaffe.

Artikkeltags