<i>Opplever de menneskene som for tida er på desperat husjakt i Tromsø at de lever i en velferdsstat? Neppe</i>.

MANGLENDE BOLIGBYGGING: Tromsø opplever nå den største boligsosiale krisa i moderne tid, hevder artikkelforfatteren.Illustrasjonsfoto: Ole Åsheim

MANGLENDE BOLIGBYGGING: Tromsø opplever nå den største boligsosiale krisa i moderne tid, hevder artikkelforfatteren.Illustrasjonsfoto: Ole Åsheim

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Det må snarest oppføres mange mindre leiligheter til utleie og salg på non-profittbasis i Tromsø – finansiert skriver Bjørn Willumsen

DEL

Meninger Boligmarkedet i Tromsø er blitt knallhardt for mange som ikke eier sin egen bolig. Mennesker i alle aldre og i alle livssituasjoner aner for tida ikke sin arme råd hva de skal gjøre for å finne seg en plass å bo i Tromsø – eller hvor de skal henvende seg.

Den akutte situasjonen er utløst av at 64 kommunale utleieleiligheter og trygdeboliger på Otium skal fraflyttes og avvikles i løpet av sommeren. Byrådet akter ikke å bygge nye boliger til erstatning. Kommunen sier nå opp leietakere i kommunale utleieboliger for å finne plass til beboerne fra Otium, hvor de fleste er over 80 år gamle. Samtidig sier boligsjefen at mer enn hundre mennesker som har krav på kommunal bolig står i kø. Dette skjer samtidig som det nå er nærmest umulig å finne små leiligheter til under 11.000 kr / mnd på det private leiemarkedet! Boligkrisa i Tromsø ble forsterket da LHL i fjor høst solgte alle sine sosialboliger på Gimle til en «eiendomsutvikler» sørpå. Beboerne måtte ut.

Odd Fellow avvikler nå sine sosiale boligstiftelser for eldre. Legg til minimal boligbygging de siste årene, kombinert med stor aktivitet og tilflytting. Resultatet er den største boligsosiale krisa i Tromsø i moderne tid.

Enormt behov

Det er nå et enormt behov her i byen for mindre leiligheter av nøktern standard til salg og utleie. Dette er boliger som det er altfor lite av i Tromsø pr. i dag, og som ingen av de kommersielle markedsaktørene synes å være interessert i å bygge. Reguleringsmyndighetene i byen prioriterer heller ikke tiltak i denne situasjonen. Snarere tvert imot. Byrådet overlater boligpolitikken til aktørene i et helprivatisert marked. Mange innbyggere får nå kjenne på kroppen den gamle sannheten om at markedet har ingen sosial samvittighet. «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.» Dette er formuleringen i sosialtjenestelovens § 27. I forrige uke kom byråd Kanestrøm med to boligpolitiske utspill:

1. «Kommunen må framover prioritere å skaffe beboerne på Otium kommunale boliger. Alle andre grupper må vike.» Her bryter byråden sosialtjenesteloven.

2. «Kommunen skal i år kjøpe 25 leiligheter.» Et slikt tiltak løser ingen ting, annet enn å forsterke presset på boligmarkedet i Tromsø. Disse 25 leilighetene må tas fra andre som bor der – slik uførepensjonist Rolf Pohle (67) opplevde. For et par uker siden var han i media etter forgjeves å ha vært på mer enn 50 visninger med 1,7 mill. kr i startlån. Pohle var ordinær leietaker hos TBBL i ei av de to nye blokkene på Tomasjord. Uten hans vitende kjøpte kommunen leiligheten han bodde i.

Kommunen økte husleien fra 7000 kr / mnd til 8500 kr / mnd. Det var greit for Pohle. Men så sa kommunen opp leieforholdet og satte den gamle skipperen og rederen i en vanskelig situasjon. Ett av flere hundre aktuelle tilfeller i dagens Tromsø.

Helprivatisert

Hovedårsaken til kollapsen på boligmarkedet i Tromsø er at kommunen ikke har bygget offentlige utleieboliger på 25 år. På tross av at Husbanken tilbyr kommunene opptil 100 prosent finansiering og tilskudd på opptil 40 prosent, har skiftende flertall i kommunestyret i Tromsø i hele denne perioden i praksis helprivatisert boligpolitikken. Det eneste unntaket er de 80 ungdomsboligene som TBBL fikk oppført i Evjenveien. Noen har et særlig ansvar for at byen har havnet i denne situasjonen.

Den 18. februar 2001 diskuterte representantskapet i Tromsø Ap boligbyggestrategien de neste ti årene. I et fullsatt Folkets Hus, og etter en grundig debatt, vedtok det øverste organet i Tromsø Ap enstemmig at kommunen skulle bygge 100 utleieboliger i året i ti år framover. Hadde dette vedtaket blitt effektuert, ville den boligsosiale situasjonen i Tromsø vært en helt annen pr. i dag.

Ble trenert

Den dystre realiteten er at vedtaket ble trenert av den daværende politiske ledelsen i Tromsø Ap. Hvorfor dèt skjedde får de sjøl svare for. Etter årelangt og vedvarende press fra LO i Tromsø vedtok et flertall i kommunestyret i desember 2006 å utrede å bygge 200 ungdomsboliger i «eks.vis Kullkransvingen eller annen kommunal tomt». Vi vet hvordan det gikk. Ap og SV lot være å bygge offentlige utleieboliger.

Byrådet fra H og Frp går et skritt lenger og sier klart fra at her i byen skal markedet rå, og kommunale tomter skal selges til markedspris. Summen av denne politikken er et vanstyre av episke dimensjoner. Hvordan skal man ellers karakterisere en politikk som ikke makter det elementære å gi alle innbyggerne verdig tak over hodet? Opplever de menneskene som for tida er på desperat husjakt i Tromsø at de lever i en velferdsstat? Neppe.

Spilt ut over sidelinja

Startlån var i utgangspunktet et svært positivt tiltak fra den rødgrønne regjeringen for å hjelpe dem som står utenfor boligmarkedet. Mange har på denne måten fått gunstig boligfinansiering. Fram til fjor vår var det mulig å få kjøpt seg leiligheter med startlån her i byen. Siden har det vært umulig. Det vanlige er at pengesterke foreldre stiller opp for sine voksne barn og byr opptil flere hundre tusen over takst.

Enslige med startlån er spilt helt ut over sidelinja. De har ikke en sjanse til å finne seg en bolig til takstpris.

Det finnes bare én løsning: Det må snarest oppføres mange mindre leiligheter til utleie og salg på non-profittbasis i Tromsø – finansiert 100 prosent med lån og tilskudd fra Husbanken, og med kommunen som medaktør. Det siste er et krav fra Husbanken, og må være mulig å få til, sjøl for et byråd med ideologisk aversjon mot alt som er offentlig. Noe må gjøres!

100 prosent med lån og tilskudd fra Husbanken, og med kommunen som medaktør. Det siste er et krav fra Husbanken, og må være mulig å få til, sjøl for et byråd med ideologisk aversjon mot alt som er offentlig. Noe må gjøres!

Artikkeltags