<i>Ekskrementer er ufyselig, verre er det med dem som har flaggallergi<i/></i>

NYTER: For mange er de norske flaggene på Karl Johan det ypperste de kan tenke seg.

NYTER: For mange er de norske flaggene på Karl Johan det ypperste de kan tenke seg. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Hver vår får noen flaggallergi. De klarer ikke å se annet enn norske farger på 17. mai, skriver Vigdis M. Bendiktsen.

DEL

Meninger Det e myjtti som kjæm fram når snø’n forsvinn», sang Trondheims-bandet Gluntan tidlig på syttitallet.

Det kan vi vel alle skrive under på. Ikke minst Statens naturoppsyn som sist helg hadde en større søppelaksjon, og fant både frysebokser, kjøleskap og all den sedvanlige plasten.

Nå ser det ikke ut til å være plasten, eller all annet søppel vi slenger i naturen, som plager oss.

Snarere er det «skjiten». Og den dukker ikke bare opp på bakken, men kommer til uttrykk også i avisspaltene.

Hør bare hva vi klager over, når vi egentlig burde stormglede oss over lyset som stiger dag for dag, og snøen som forsvinner og lar hestehover titte fram fra mursprekker.

Hundeskjit er en sikker vinner (for så vidt forståelig).

Det neste er måsen. I stedet for å sette pris på at et av de sikreste vårtegn vi har er måseskrik, setter noen på Odd Børretzens «Jeg hater måker». Ikke bare bråker de, men de skjit også. Hørt på maken. Fugler som skjiter.

Neste ut er kattene. De skjit de også. Så de må vekk, skaff deg innendørskatt!

Også bøndene da, de som ennå tør å spre møkker over jordene, og forpester omgivelsene – miljøvennlig eller ikke. Bort med dem.

Nå har vi til alt overmål fått nok et problem, romfolk, som skjiter på Mandelasletta i Tromsø. Vekk med dem, så vi kan gå i fred på vårt lille blankskurte lokum og glemme at det finnes folk som ikke kan få ha såpass verdighet at de har et do å gå på.

Slik kunne jeg fortsatt. Men ekskrementer er nå engang en smule ufyselig.

Verre er det med dem som har flaggallergi, ja, det vil si for alt annet enn norske flagg.

For sannelig dukker ikke krangelen om hvilke flagg vi skal tillate i 17. mai-togene opp, i år også. Mange trodde kanskje at man skulle slippe denne type debatter etter 2008, da 17. mai-komiteen i Oslo ville nekte andre flagg enn det norske. Den gang skar ordfører Fabian Stang (H) gjennom og overprøvde komiteen.

I år er det Ålesunds tur. En av skolene har spurt 17. mai-komiteen pent om elevene kan bruke flagg de har laget for å feire skolens 90-årsjubileum. Et mindre antall av papirflaggene har det norske flagget på den ene siden og flagget til flere av elevenes opprinnelsesland på den andre siden. Dette fordi skolen har en stor andel elever fra andre land.

Denne uka kom svaret fra 17. mai-komiteen: Nei.

Andre har kastet seg på samme bølgen. I Alta har varaordfører Ronny Berg (Frp) tatt til orde for å nekte annet enn norske farger i 17. mai-toget. Nå går debatten for fullt der. Heldigvis har 17. mai-komiteens leder holdt hodet kaldt og hjertet varmt. Hun vil ikke nekte noen å gå med andre flagg enn det norske.

Rent umiddelbart tenker mange kanskje: hva skal de i et 17. mai-tog, på Norges nasjonaldag, med utenlandske flagg? De har flyktet fra egne land og valgt å komme til Norge.

Sant nok. Men om jeg hadde flyktet fra et utålelig regime, ville jeg vel fortsatt lengtet tilbake til Norge og mine nærmeste. Kanskje hadde jeg hatt lyst til å vise, med et lite flagg, hvem jeg også var – i tillegg til å være ny innbygger i landet.

Det siste er den menneskelige siden av saken – og det koster oss ingenting å være raus.

Men det finnes en annen side også. Hvorfor feirer vi 17. mai? Er det ikke nettopp Grunnloven vi feirer – og derigjennom demokrati og ytringsfrihet.

Det er så man kunne få lyst til å avlyse hele våren. Men når vi skulle vi da få utløp for all gruffet og misnøyen?

Hvorfor feirer vi 17. mai? Er det ikke nettopp Grunnloven vi feirer og derigjennom ytringsfrihet?

Artikkeltags