Hvorfor dette maset om kjønnsnøytral verneplikt?

Kvinner har allerede en lang historie i Forsvaret.

Kvinner har allerede en lang historie i Forsvaret. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

De som ønsker likestilling for kvinner bør bruke tida på viktigere ting enn kjønnsnøytral verneplikt, mener kommentator Vigdis M. Bendiktsen.

DEL

Meninger «Elitefeminist», sa Aps stortingsrepresentant Laila Gustavsen, med en undertone av forakt i stemmen. Det skjedde i en debatt på Dagsnytt 18 tirsdag, og skjellsordet var myntet på Torild Skard, tidligere stortingsrepresentant for SV.

Saken som ble debattert var såkalt kjønnsnøytral verneplikt. Kanskje burde Gustavsen lyttet litt til Skard, som har vært sentral i kampen for kvinners rettigheter, i stedet for å ta i bruk hersketeknikker som er en mann verdig.

Men det gjorde hun ikke, nå som den store kvinnesaken i 2013 er å kreve allmenn verneplikt for kvinner. Etter at både SVs og Sps landsmøter har gått inn for saken, lobbes det nå sterkt før Aps landsmøte for også der å få flertall for verneplikt for både kvinner og menn.

Det kjøres hardt på at dette er et likestillingsspørsmål.

Den samme Laila Gustavsen tar store ord i sin munn om at hvis vi krever rettigheter må vi også påta oss plikter. Det er så jeg kjenner hjertet svulme av stolthet over en slik rettferdighetssans og en slik prinsippfast holdning.

Nå er jeg ikke så sikker på om alle som er for slik verneplikt er like opptatt av pliktene. En av kvinnene som nylig ble intervjuet på fjernsynet begrunnet sitt syn med at det finnes så gode utdanningsmuligheter i Forsvaret. Dem ville hun tydeligvis ha tak i. Ære være henne for det, men de kan hun bruke allerede i dag.

Vi har allerede sesjonsplikt for kvinner født etter 1992. Over 60.000 ungdommer gjennomfører årlig sesjon, cirka 10.000 velges ut til å avtjene førstegangstjeneste. 90 prosent av dem er menn.

Kvinner kan si seg villige til å ta på seg tjenesteplikt. Da får de samme rettigheter og plikter som vernepliktige. Dermed er det ikke sagt at de får sitt ønske oppfylt, med eller uten verneplikt. Det samme gjelder menn, selv om de som kjent har verneplikt.

Grunde Almeland, landstillitsvalgt for de vernepliktige, håper andelen kvinner i Forsvaret vil øke hvis man innfører kjønnsnøytral verneplikt. Kanskje han og alle de ivrige forkjemperne for såkalt kjønnsnøytral verneplikt, burde spørre seg hvorfor andelen ikke allerede er større?

Hva med å se på hvordan kvinner møtes og behandles når de først er i Forsvaret? Dessverre har Forsvaret hatt sin andel av saker om trakassering av kvinner. Kanskje er det vel så viktig å jobbe med holdninger.

Om jeg bare for mitt liv kunne skjønne hvorfor man har latt allmenn verneplikt bli en stor kampsak, hvis det da ikke er fordi det er en sak som er lett å få mannlige partifeller med på? Forsvarets Innbyggerundersøkelse for 2012 viser jo at flertallet av kvinner ikke ønsker slik verneplikt.

– Skal menn ta like mye ansvar i hjemmet, må kvinner ta ansvar i Forsvaret uttalte Ingvild Reymert, bystyremedlem i Oslo for SV nylig. Ja, det er da også en sammenligning.

Hun, og mange med henne, burde ta en titt rundt seg. Vi skriver 2013, vi har hatt stemmerett for kvinner i 100 år. Verden har gått framover, det skulle bare mangle.

Men selv om det har skjedd en tilnærming i tidsbruk for mødre og fedre når det gjelder ulønnet arbeid i hjemmet, er det fortsatt kvinnene som tar hovedbyrden – og det har lite å gjøre med verneplikt eller ikke.

Fortsatt er det kvinner som tar hovedbyrden av omsorgsarbeid med barn og eldre i samfunnet, også utenfor hjemmet. Ofte i tunge jobber, ikke spesielt godt betalt og der noen til og med tvinges til å jobbe deltid.

Fortsatt er kvinner dårligere lønnet i arbeidslivet.

Fortsatt er kvinner sterkt underrepresentert der makta rår – i styrer og lederjobber, ja, til dels i politikken.

Så er vi vel elitefeminister, alle vi som ikke synes allmenn verneplikt er en spesielt god idé, og i hvert fall ikke den saken det haster mest å kjempe for.

Skulle det virkelig oppstå en situasjon der kvinners innsats er nødvendig, er det ingen grunn til å tro at den ikke vil bli tatt i bruk.

I løpet av den 2. verdenskrig ble kvinner i Storbritannia og Sovjetunionen utkommandert i krigen. Også den norske eksilregjeringen i London innførte verneplikt for norske kvinner i Storbritannia og Canada fra 1942.

Dagens norske kvinner er oppegående og velutdannet. Vil de inn i Forsvaret, kommer de nok dit – uten hjelp fra en allmenn verneplikt, som i dag langt på vei er en fiksjon, i og med at så få virkelig gjennomfører førstegangstjeneste.

Noen argumenterer for at de om er mot kjønnsnøytral i virkeligheten er mot Forsvaret som sådan. Noen er sikkert det. Personlig reagerer jeg på at man legger så mye energi i å slå inn dører som allerede er åpne, når vi fortsatt har så mange uløste likestillingsoppgaver.

Og jeg sier som Sigbjørn Obstfelder: ? jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig.

Kanskje burde Gustavsen lyttet litt til Skard ... i stedet for å ta i bruk hersketeknikker som er en mann verdig.

Artikkeltags