Hvem fornekter hva?

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Kari Reine skriver i Nordlys 27. mars at undertegnede mistenkeliggjør mødre generelt og voldstruede mødre spesielt, og at jeg ikke tar avstand fra menns vold mot kvinner.

DEL

Kari Reine ser et behov for en mer tydelig redegjørelse fra FMO om dette synspunkt, og den er herved levert.

FMO benekter ikke at det forekommer vold og trusler begått av menn mot kvinner. Vi tar derimot sterkt avstand fra den kjønnspolitiske motiverte ensidigheten blant enkelte aktører i denne debatten.

Falske anklager

Dette temaet er grundig belyst tidligere. Blant annet måtte Aleneforeldreforeningen motvillig innrømme at samværssabotasje er et problem som må kunne sanksjoneres, i forbindelse med spørsmål fra Stortingets familiekomité under en høring 7. februar i år. Fra det hold har det tradisjonelt vært nektet konsekvent for at falske anklager om vold og overgrep er hyppig forekommende i barnefordelingssaker.

En av FMOs oppgaver er å komme med motforestillinger til etablerte myter, noe som ikke er det samme som å benekte at den motsatte problemstilling eksisterer. Tidligere har det vært framsatt påstander om at 100.000 kvinner blir mishandlet daglig, og at 9000 kvinner blir voldtatt årlig. Tallet stammer fra psykolog Per Isdal ved Alternativ til Vold (som for øvrig er under granskning av Helsetilsynet etter grove overtramp), og tallene er senere omfavnet av Krisesenterbevegelsen, Amnesty Norge og andre miljøer som en etablert sannhet.

Virkeligheten er at disse tallene verken stammer fra forskning, statistikk eller andre vitenskapelig funderte målinger. Tallene er, slik vi har konkludert, praktisk talt tatt rett ut av luften.

Troverdighet

Vi bør kunne enes om at trusler og vold er et eksisterende og uønsket problem. På den annen side framsettes det dessverre også falske påstander om dette, da spesielt i forbindelse med tvist om barna. Uten å erkjenne også dette, kan man heller ikke gi tilstrekkelig beskyttelse til de kvinner (og andre) som reelt er utsatt for slike trusler. Det burde derfor være i norske kvinners interesse, at også den mer skitne delen av enkelte kvinners strategi i barnefordelingssaker blir tatt på alvor og reagert mot. Hvis man ikke er villig til å erkjenne denne siden av problematikken, fratar man samtidig troverdigheten til en del av de kvinner som reelt er utsatt for vold og trusler.

FMO har arbeidet med temaet i flere år, og jeg anbefaler Kari Reine å lese bla. vår høringsuttalelse til NOU2003:31 («Retten til et liv uten vold»), som hun kan finne på våre og departementets nettsider.

Jeg vil avslutningsvis opplyse om at FMO ikke er en «forening som ønsker mer omsorgsfulle menn». Menn er omsorgsfulle av natur. De behøver derfor ikke å kurses av verken mødre, psykonomer eller oss. FMO arbeider for barns rett til å begge sine foreldre på et rettslig og politisk grunnlag. I tillegg drifter vi landets eneste telefontjeneste for fedre som har vært utsatt for falske anklager om vold og overgrep. Dette er en tjeneste som drives på ideell basis, da både Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet ikke synes dette er viktig nok til å kunne finansieres med offentlige midler.

Renner over

Da er det kanskje lettere å forstå at det dessverre renner over for enkelte menn, som i sin fortvilelse kan komme til å utføre svært så destruktive handlinger, slik Kari Reine korrekt nok er inne på.

Men all den tid det prioriteres å «beskytte kvinner» framfor å bevilge midler til konkrete tiltak rettet mot fedres problematikk, vil vi dessverre bare se gjentakelser av såkalte «familietragedier» (eller «patriarkalske æresdrap», som enkelte kjønnspolitisk orienterte kriminologer kaller det). Vanskeligere er det ikke.

Artikkeltags