Hurtigruten – kystens riksvei nr. 1

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Debatten rundt Hurtigruten som kystens riksvei nr. 1 viser at Hurtigruten er en livsnerve i kystsamfunnene langs vår langstrakte kyst. Den økonomiske situasjonen i selskapet skal selvsagt tas på alvor, likevel må flere aspekter medregnes når Hurtigrutens framtid skal formes.

DEL

Hurtigruten er mer enn et vanlig transportmiddel. Langs 34 anløpssteder i et fantastisk landskap fraktes gods og passasjerer. Når alle båtene er i drift, anløper Hurtigruten hver dag på nord og sør. Dette stadfester Hurtigrutens egenart og konkurransemessige fortrinn.

Den senere tid er det kommet klager fra næringsdrivende om at Hurtigruten ikke er til å stole på. Dette er et alvorlig signal fra nåværende kunder som vil søke å finne andre løsninger for godstransport dersom tilbudet nedbygges. Spesielt fra Tromsø og nordover er Hurtigruten meget viktig for frakting av gods, da alternative transportmiddel kan være en mangelvare på grunn av at avstandene er store. Dette må tas på alvor slik at Hurtigrutens tilbud forsterkes, ikke svekkes ytterligere.

Hurtigruten er også et viktig reiselivsprodukt som med fordel kan utvikles videre. Turister får oppleve vår kystkultur gjennom blant annet opplevelser på land og gjennom å møte lokalbefolkningen. Nettopp det at Hurtigruten anløper mange steder i løpet av samme dag gjør reisen helt spesiell. Det er viktig at denne opplevelsen forsterkes, ikke svekkes. Utfordringen er at vi sammen med tilbydere av opplevelser klarer å skape flere tilbud i anløpshavnene. Dette er en oppgave som må systematiseres, noe som også alle anløpshavnene må prioritere.

I den prosessen som pågår nå er vi kystordførere og kystbefolkningen opptatt av at det gjøres et grundig arbeid slik at behovene synliggjøres og tas på alvor.

Forrige fredag fikk jeg møte LUs Hurtigruteutvalg. Der argumenterte jeg sterkt for at dagens anløpsmønster og frekvens må opprettholdes. Som folkevalgt i en kystkommune er jeg opptatt av at vi samles om distriktspolitiske tiltak som sikrer framtidig infrastruktur. Hurtigruten er i aller høyeste grad et slikt tiltak!

Statens bidrag for å opprettholde det unike konseptet Hurtigruten representerer, er etter min mening for lommerusk å regne i den store sammenheng. Derfor må vi som nordnorske politikere selvfølgelig fronte kravet om fortsatt statlig medvirkning. På denne måten ivaretar vi kystbefolkningen sine krav, noe som også alle forventer av oss. For meg er det naturlig at Staten gjennom en ny anbudsrunde betaler det tjenesten koster, framfor å redusere tilbudet.

Hurtigruten er en del av folkesjela langs den norske kyst og skal bestå!

Artikkeltags