Mener de at barnevernsbarna ikke har intelligens nok selv til å vite hvordan de hadde det, og til å fortelle og kjenne sin egen historie?

De voksne som var snille mot disse barna vet det selv, og de har intet å frykte!

Vi vet alle hvor vergeløse disse barna kjenner seg. Barn som opplever overgrep tør ikke fortelle det, ikke engang til foreldrene sine, eller til dem som de er mest glad i! Ofte kommer ikke slike historier fram før i voksen alder. Er det rart?

Pornobilder

Da min datter for femten år siden bodde på institusjon i Tromsø, opplevde jeg at det ble hengt opp pornobilder på personalrommet!

Jeg trodde ikke mine egne øyne og tok med et vitne. Vitnet var hun som den gang var leder for flyktningkontoret i Tromsø – og hun trodde heller ikke sine egne øyne. Vi fant ut at jeg måtte rapportere dette til Anna Amdahl Fyhn, som da var leder for hele PRO-tjenesten i Tromsø, og hennes mann er som kjent politimester Truls Fyhn. Så en skulle tro at brevet jeg skrev kom i de beste hender.

Jeg skrev et utfyllende brev og hørte ikke et pip! Jeg purret på svar og hørte ikke et pip. Og jeg har fortsatt ikke fått svar – eller annen respons – på det brevet.

Det fantes ingen overordnede ledere som var villig til å ta ansvar, men den feite lederlønna si tok de villig imot! Det er skremmende å tenke på, ikke bare fordi Anna Amdahl Fyhn var leder for PRO-tjenesten, men hun er også kona til politimesteren. Så en kan spørre seg – hvilken beskyttelse og hvilken rett har barnehjemsbarna?

Hvem som helst kan lete fram mitt brev fra arkivet i Tromsø kommune for å få denne historien bekreftet.

Taushet

Det finnes tross alt ansvarlige og gode mennesker i pleie- og omsorgsapparatet, men heller ikke deres varsler og stemmer når fram. De blir manet til taushet.

Så hva skal da et barnevernsbarn gjøre mot et slikt uansvarlig maktapparat, annet enn å tie?