Hei, Jonas

Artikkelen er over 6 år gammel

Åpent brev til helseminister Jonas Gahr Støre fra Åshild Hansen og Lena Maria Kvernvold.

DEL

Leder Skjervøy, 29.april 2013

Hei Jonas!

Vi ønsker nå å ta deg med på en liten reise. I tid – og forhåpentligvis til slutt – sted.

Åshild, innfødt Skjervøyværing og Skjervøyfantast i 2001, var rekruttert til fast stilling på Helsesenteret lenge før utdannelsen var ferdig. Mangelen på sykepleiere i kommunen var stor og Åshild hadde ikke samvittighet til å la mamma Margot (Helsesenterets leder) i stikken. Åshild ville jobbe på sykehus og bli anestesisykepleier. Meeen - «Det går vel an å avhjelpe med ett år?». Åshild forlot spennende jobbtilbud i Nordens Paris og dro hjemover?

Lena, innfødt Skjervøyværing -ikke helfrelst Skjervøyfantast i 2005, tenkte ved ferdige studier i Göteborg at svensk sykepleierlønn og norsk studielån gikk dårlig overens. At det da ble lyst ut to ledige stillinger på hjemplassen vakte sånn middelmådig begeistring. Lena ville jobbe på sykehus og bli intensivsykepleier. Meeen – to år kunne man vel holde ut og «banke ned litt studielån»? Lena tok med seg samboeren, Knut, på lasset – også ferdig utdannet sykepleier i 2001. Knut hadde i 2005 erfaring fra Ullevaal sykehus i Oslo og Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg og så ikke helt lyst på det med å flytte nordover «for å jobbe på sykehjem». Knut ville gå gradene og først utdanne seg til akuttsykepleier og deretter anestesisykepleier. Men fornuften sa det unge samboerparet at de fikk forlate storbyen og «grannlandet» og vende nesa nordover?

Dette er to typiske historier for hvordan høyt utdannede, unge mennesker vender tilbake til fraflyttingstruede kommuner. Men dette er nå henholdsvis 12 og 8 år siden vi kom tilbake.

Hva fikk oss til å bli? Her på Skjervøy er det fint og vakkert å bo. Vi har full barnehagedekning og vi er i den berømte tiltakssonen som gjør det litt mer økonomisk gunstig å ha bostedsadresse her. Vi har slekt og venner (også de tilbakeflyttere) her. Det er såpass storslått natur at til og med Kronprinsen legger skituren hit. Fint det.

Men den største grunnen til at vi aldri flyttet tilbake til sykehusverdenen, til tross for at vi så for oss at vi «passet best til sykehusjobbing», er at vi har fått brynt oss faglig. Her har vi fått brukt alle spekter av vår kompetanse og her har vi fått utviklet den i større bredde enn vi ville fått på noe som helst sykehus. Her har vi jobbet med alt fra akuttsykepleie, intensivsykepleie, pre- og postoperativ behandling, rehabilitering, infeksjonsbehandling, vi har fått hjelpe kreftpasienter med å få kurer på hjemstedet og vi har fått hjelpe pasienter i deres siste del av livet med avansert sykepleie. Vi har sågar fått vært med på å hjelpe barn til verden. Vi har måttet tenke impulsivt og kreativt til det beste for pasientene våre.

Siden vi startet som sykepleiere har vi SAMHANDLET med sykehuset i Tromsø. Og vi vet at vi har spart Helse Nord og UNN for penger og ressursbruk i alle disse årene. Så når Bjarne Håkon Hansen lanserte begrepet Samhandling var vi skjønt enige. Dette var noe vi allerede hadde holdt på med i alle år, vår felles venn Mads Gilbert kan være kronvitne på det! Vår tanke var: -grei skuring.

Men nå er driften av Skjervøy Sykestue virkelig truet. I forslaget til Nasjonalbudsjettet ligger ikke finansiering til videre drift av sykestueplassene her i Skjervøy på lik linje med sykestuene i Finnmark. Grunnen til at vi fortsatt har klart å rekruttere og også beholde sykepleiere og leger som erfarer at her finnes faglig utfordring og muligheter for videre utvikling. Grunnen til at pasientene våre får komplisert og kompetent behandling på lavest mulig nivå. Grunnen til at alle pasientene som har vært til behandling på UNN – om det er en eller fire – ALLTID får en forsvarlig behandling når de returnerer til kommunen. Nettopp fordi den kompetansen som er utviklet over snart århundrer er unik for stedet og vanskelig kan sammenliknes med de andre akuttsengene i Nord-Troms. Grunnen til at vi ble og fortsatt er her trues av nedleggelse.

Vi klarer ikke å forstå regnestykket!

Så vårt siste håp er at du besøker oss her på Skjervøy og virkelig får se og forstå at stjernemodellen for hvordan Samhandlingsreformen skal fungere i praksis FINNES her, og skal finnes i minst hundre år til!

Kan du gjøre det for oss, Jonas? Vi ønsker inderlig at du tar deg turen, velkommen skal du være!

Med vennlig hilsen,

Åshild Hansen, Lena Maria Kvernvold

Artikkeltags