Gå til sidens hovedinnhold

Har Tromsø en samisk historie?

Artikkelen er over 15 år gammel

Leserne har sikkert i erindring at jeg i en rekke leserinnlegg har avvist at Tromsø har en samisk historie. Leserne husker nok også at jeg en rekke ganger har avkrevd svar fra kulturkomiteen ved dens daværende leder Anne Marit Bjørnflaten, vedrørende komiteens påstand om Tromsø som en samisk by, uten reaksjon. Jeg har innklagd kulturkomiteen til kontrollutvalget som har pålagt komiteen å svare, uten resultat.

Jeg har senere innklagd Tromsø kommune til fylkesmannen for vedtaket om innføring av samiske stedsnavn i Tromsø. Fylkesmannen sier han ikke er klageinstans og har videresendt klagen til Tromsø kommune ved kulturkontoret. Kulturkontoret viser til at i henhold til lov om stadnavn er privatpersoner ikke klageberettiget. Klage på innføring av samiske stedsnavn kan kun fremføres av grunneierlag, bygdelag, foreninger, og andre grupperinger som blir berørt eller som har særinteresser. Jeg oppfordrer disse til å protestere på samisk stedsnavn skilting i Tromsø.

Hva sier forskningen?

Kulturkontoret sier også at forskning og historie sier at Tromsø har en samisk historie, samt at de ikke er kjent med hvilken historie jeg viser til når jeg avviser at Tromsø har en samisk historie. La oss se på hva forskningen og historien sier.

Hovedverket om Tromsø by er skrevet av Nils A. Ytreberg, og består av tre tykke bind, til sammen over 2000 sider. I historieverket «Tromsø gjennom 10 000 år» (1994) sier historikeren og forfatteren av bind 2, Astrid Andresen i forordet: «Nils A. Ytrebergs ruvende «Tromsø bys historie» har siden første bind utkom i 1946 vært den viktigste kilden til kunnskap om fortidas Tromsø og menneskene der. Verket er og vil fortsatt være Tromsø bys biografi.» Dette sier altså forskningen om vår foreliggende historie.

Ytreberg knytter overhodet ikke en samisk tilstedeværelse, kultur eller identitet til Tromsø. Selvsagt forteller han om de svenske reindriftsnomadene som kom til Norge på sommerbeite i knappe to måneder og hvor et par familier hadde sin leir i Tromsdalen, som var et høvelig sted for å drive litt kjøp og salg samt å tjene litt på turistene.

Ytreberg beskriver historien skjematisk frem til cirka 1500-tallet. Videre fremover blir historien fyldig og detaljert og beskriver foranledningen til det som senere skulle bli Tromsø by og dens videre historie. Tromsø bys historie anses i dag å være en av Norges største og beste byhistorier.

Opphørt sjøsamekultur

I historieverket «Tromsø gjennom 10 000 år» beskrives utviklingen i det nordlige Norge fra slutten av istiden og frem til i dag og gir oss en god forståelse av utviklingen i våre områder.

Historieverket beskriver den sjøsamiske kulturs oppkomst, tilstedeværelse, og dens opphør. De etnografiske kartene viser at sjøsamene i hovedsak holdt til i Ullsfjord kommune i Sørfjord, i Tromsøysund kommune i Kaldfjord, i Hillesøy kommune på sørvest-Kvaløy.

Som jeg har skrevet i tidligere leserinnlegg så opphørte den sjøsamiske kultur for cirka 150 år siden. Selv i Ullsfjord kommune, som var den kommunen hvor den sjøsamiske kultur holdt lengst stand, var den utdødd for over 100 år siden. Kulturkontorets påstand om Tromsøs samiske historie kan ene og alene være basert på sjøsamene i de tidligere omkringliggende kommuner.

Konsekvensene av et slikt resonnement er at man da må avskrive at disse kommuner har sin egen historie, altså at de ikke har eksistert. La meg konstruere dette bildet. En person, født i 1930 i Ullsfjord kommune flytter i 1960 bort fra kommunen, Ullsfjord kommune ble i 1964 sammenslått med Tromsø kommune, er personen født og oppvokst i Ullsfjord kommune eller i Tromsø kommune? Det er altså en utdødd sjøsamisk kultur som eksisterte i andre kommuner kulturkontoret bruker som alibi for sin påstand om at Tromsø har en samisk historie.

Finger med i spillet

Nå kan man saktens undre seg over hva som har fått kulturkontorets leder, Kåre Sørensen, som presumptivt skulle være godt kjent med Tromsø bys historie, til å konkludere med at forskning viser at Tromsø har en samisk historie, Og videre, at han ikke kjenner til hvilken historie jeg har vist til når jeg har avvist at Tromsø har en samisk historie. Verre kan det vel neppe bli. Kan det være slik Sørensen at kulturkontorets saksbehandler Ragnhild Sandøy, som har erklært seg som same, har en finger med i spillet om Tromsøs «samiske historie»?

Det er å anta at Sandøy som same er medlem av samiske interesseorganisasjoner, og som kjent har disse som uttalt målsetning å få innført en samisk identitet til Tromsø. De arbeider intenst og målbevist for å få byen etablert som en samisk urfolksby, samt få byen etablert som et samisk språkforvaltningsområde, «koste hva det koste vil», som de sier. Kan vi konkludere med at kulturkontoret har en samisk agenda? For samene må det være en ønskedrøm å ha en samisk saksbehandler , som også er kjent for å være en dominant byråkrat, på et så viktig sted som kulturkontoret.

Utfordring

Jeg har stadig oppfordret våre politikere til å sette seg inn i vår historie, likevel tviler jeg på om de har tid til å lese tunge historieverk. Så vidt jeg forstår har de knapt nok tid til å komme seg gjennom haugen av saksdokumenter, det blir vel helst å lytte til de som roper høyest. Som kjent har tilflyttede samer gjort seg særdeles bemerket, de har lett høyt og lavt etter argumenter for et samisk Tromsø. Argumentet om sennegress på Prestvannet er jo klassisk og vitner om tyngden i samenes påstand om Tromsø som en samisk by.

Til slutt vil jeg utfordre kulturkontorets leder, Kåre Sørensen. Jeg kan bevise at Tromsø ikke har en samisk historie, kan Kåre Sørensen bevise det motsatte?