Har middelalderen overtatt i SV?

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Det var et spennende prosjekt da SV gikk inn i den rødgrønne regjeringen for to år siden. Mange kameler måtte slukes. Det visste alle på forhånd, men hvilke? Og ikke minst: Hvilke hjertesaker ville SV kreve gjennomslag for, når det var uenighet mellom regjeringspartnerne?

DEL

Etter en lang serie med større og mindre nederlag i regjeringen, fikk SV endelig (tirsdag 5. juni 2007) noe som i Dagsrevyen ble kalt for en «stor seier»: Seieren besto i at regjeringen – etter at SV hadde truet med regjeringskrise – forkastet Bjarne Håkon Hanssens nokså beskjedne forslag for å få redusert antallet tvangsekteskap i pakistanske innvandrermiljøer (bl.a. aldersgrense). Nå betyr riktignok ikke SVs «seier» at tvangsekteskap, kjønnslemlestelse av jenter m.m. vil bli tillatt i Norge. Men vedtaket betyr at det blir vanskeligere å få gjort slutt på en del av lovløsheten i enkelte innvandrermiljøer.

SVs egen «tiltakspakke» for å få slutt på den til dels ekstreme kvinneundertrykkelsen som er dokumentert, begrenser seg til noen få forslag om å opprettholde de endeløse og bortkastede diskusjonene mellom myndighetene og innvandrermiljøene: SV ønsker flere seminarer, mer «bevisstgjøring», mer familierådgivning, mer «informasjon» her og der, mer pjatt, og ikke minst flere krisetelefoner, bedre «politibeskyttelse» av mishandlede innvandrerkvinner og en sterkere «opprustning av krisesentre både økonomisk og med hensyn til faglig kvalitet»! (Formannen i Etnisk likestillingsutvalg i SV).

Saboterer tiltak

SV saboterer effektive tiltak mot tvangsekteskap ved å snu opp-ned på vanlige politiske begreper: Det er ganske utrolig, men SV hevder faktisk at Norge diskriminerer pakistansk ungdom ved å innføre effektive tiltak mot tvangsekteskap! Til og med menneskerettighetene blir av sentrale SVere brukt for å legitimere de overgrepene SV i praksis aksepterer.

Dersom problematiske innvandrergrupper ikke er i stand til å tilpasse seg, er en viss «forskjellsbehandling» og en viss «tvang» ofte det eneste som nytter. Det gjelder flere problemgrupper enn deler av det pakistanske miljøet, for eksempel også det afrikanske problemet med kjønnslemlestelse av jenter: De fleste (unntatt SV og Erna Solberg) forstår naturligvis at det er helt unødvendig å undersøke alle norske jenter for å få slutt på virksomheten til omreisende afrikanske bestemødre med kniv, saks og syskrin.

Noen «likebehandling» av alle jenter i Norge trengs ikke. Det holder at helsevesenet undersøker jenter fra de områder og land som er i faresonen, litt oftere og litt grundigere enn andre jenter. Her er et tilsvarende eksempel fra dyrelivet: Dersom det bryter ut kugalskap på en gård i Rogaland, slakter man ikke ned også kyrne i Målselv i Troms av hensyn til «likebehandlingen» av norske kyr. Det holder at man løser problemene konkret der de finnes.

Integrering = fiasko

Nå er ikke (det ufrivillige?) forsvaret av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse de eneste problemene knyttet til SVs innvandringspolitikk. Generelt har norsk innvandringspolitikk vært en sammenhengende fiasko, der særlig arbeidet med integrering av innvandrerne har fungert dårlig, spesielt i Oslo-området. Innvandrerne klumpes sammen i enkelte østlige bydeler. Ungene lærer dårlig norsk, foreldrene velger ofte kontanttilskudd i stedet for barnehageplass, ungene går i stor grad på samme skoler og i samme klasser, mange isoleres sosialt fra andre norske miljøer, de gifter seg med hverandre (ofte med nære slektninger) og dropper ofte ut.

Innavl gir blant annet arvelige genetiske sykdommer og belaster allerede det norske helsevesenet med betydelige beløp. Det legges i praksis til rette for store framtidige konflikter, blant annet fordi Norge fortsatt tar imot så mange innvandrere at myndighetene er ute av stand til å hanskes med problemene.

Noen debatt i SV om innvandringspolitikk kan ikke føres. Jeg overdriver ikke mye når jeg sier at de fleste konstruktive forslag og idéer som fremmes internt i SV for å bidra til en bedre integrering, automatisk blir møtt med en språkbruk som bare inneholder to-tre begreper: Er man for tiltak som effektivt fjerner tvangsekteskap, er man «rasist», er man for tiltak mot kjønnslemlestelse av jenter, er man «brun» og er man skeptisk til imamer og deres ekspansive og totalitære religiøse livssyn, da er man både rasist, mørkebrun og lider av fremmedfrykt. Det har utviklet seg en egen SV-retorikk, der en rasist er betegnelsen på en person med positive holdninger til samfunnsmessige framskritt.

Det står heller ikke bra til med feministene i SV – der er det ikke mange som stiller opp for de ofte svært vanskeligstilte kvinnene i en del av innvandrermiljøene. Bakstreverske feminister i SV støtter heller Høyre-kvinnenes kamp for styreverv i børsnoterte selskaper. Kvinnekampen i SV er stein daud. Støtte til en kvinnediskriminerende «kulturarv» fra middelalderen, er foreløpig SVs viktigste politiske seier i regjeringen. - Dette er forferdelig.

Liberalismen i SV og Frp

Det er noe underlig som har skjedd med SV de siste årene: Mange SVere er blitt så liberale at SV mer og mer likner på Frp: Frp ivaretar liberalismen og anarkiet innenfor den økonomiske sektor, mens SV ivaretar liberalismen og anarkiet på de fleste øvrige områder. SV er på kollisjonskurs med folk flest.

Tilbake til utgangspunktet: SV har hatt mange muligheter til å sette foten ned i tradisjonelt viktige saker for SV (distriktspolitikk, fordelings- og skattepolitikk, fiskeripolitikk og miljø- og klimapolitikk), men har altså valgt den dårligst tenkelige av alle saker, forsvaret for forhistorisk tankegods fra det muslimske mørkeloftet. Sperregrensa blir neste problem for partiet.

Artikkeltags