Grønnåsen-konflikten – pinlig for hvem?

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Marit Falck er ei av de dyktigste, tøffeste – og snilleste – tillitsvalgte vi noen gang har hatt i våre rekker.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Hun arbeidet i Grønnåsen menighet i 20 år, mesteparten av tida som tillitsvalgt for flertallet av de ansatte i kirka i Tromsø, utenom prestene. Nylig fikk hun gjennom et rettsforlik på til sammen kr. 250.000 i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og dekning av psykologutgifter etter at hun ble mobbet og trakassert ut av sitt arbeid i Grønnåsen menighet høsten 04.

Som tillitsvalgt og medmenneske grep Marit inn i 2003 da en av hennes kolleger var i langvarig konflikt med soknepresten i menigheten. De daværende ansvarlige, domprost Smeland og kirkeverge Borud, satte i gang prosesser som forbedret noe på situasjonen til vedkommende kollega. Men for Marit sjøl ble hennes inngripen starten på et tiltakende mareritt.

Trakassering

Domprost Smeland gikk av med pensjon 1 november 04. Kirkevergen, som hadde forsøkt å ta sitt arbeidsgiveransvar for Marit og de øvrige fellesrådsansatte på alvor, måtte gå på dagen vel ei uke seinere. Deres avgang ble begynnelsen på slutten for Marit. Den siste måneden opplevde hun ekstrem trakassering, både som arbeidstaker og som tillitsvalgt. Tre ganger oppsøkte hun biskopen og ba innstendig om hjelp. Siste gangen var den 10. desember 2004. Hun leste opp og overleverte biskopen et sterkt 4-siders brev.

Biskopen ba henne finne seg noe annet å gjøre. Han aktet ikke å gjøre noe med den aktuelle konflikten i Grønnåsen før ny domprost var på plass, og det ville ta flere måneder. Den 15. desember 04 hadde Marit sin siste dramatiske arbeidsdag. Legen nektet henne etter dette å gå mer på jobb. Trygdekontoret vurderer henne pr. i dag som midlertidig arbeidsufør. Diagnosen er posttraumatisk stressyndrom, med andre ord en psykisk «krigsskade» etter langvarig tjeneste som kirketjener og tillitsvalgt i en menighet i Tromsø. Hvordan er det mulig?

Krenkelser

Førsteamanuensis Terje Torkelsen hadde arbeidet som prest i mange år, før han skrev doktorgradsavhandlingen «På livet løs», om helsefarlige personalkonflikter i Den norske kirke. I et intervju uttalte han følgende: «Det skremmer meg at kirken ikke har klart å beskytte dem som har vært utsatt for krenkelser på arbeidsplassen sin, og for meg er det fullstendig paradoksalt at folk kan gå til grunne i kirken.»

Biskop Rosemarie Köhn sa for to år siden følgende i Dagbladet: «Vi må ta inn over oss at i kirken har maktmisbruk bedre kår enn i mange andre miljøer, fordi her kan makten utøves i Guds navn. Men lukker vi øynene for konflikter og maktovergrep, for at det finnes ondskap, så svikter vi samtidig noen som er svakere, og trenger støtte.»

Budskapet fra Torkelsen og Køhn er at det generelt er en kultur av konfliktvegring blant kirkens ledere. I kombinasjon med maktmisbruk og trakassering i kirkens lukkede rom, kan livsfarlige tilstander utvikle seg mellom mennesker i det kirkelige hierarkiet, uten at ansvarlige ledere griper inn. Sånn sett er dessverre konflikten i Grønnåsen ikke enestående. Problemene har i mange menigheter blitt forsterket av maktkamper mellom prester og andre grupper ansatte, som en konsekvens av den nye kirkeloven fra 1997.

Arroganse

Et medlem av menighetsrådet i Grønnåsen, Sigmund Nesset, kaller NRK-dekningen av forliket for pinlig. NRK kan helt sikkert svare for seg sjøl. Men hadde det vært opp til Marit, så burde NRK ha konsentrert seg mer om de ansvarlige i hierarkiet rundt og over soknepresten. De som skulle ha grepet inn, men som ikke gjorde det.

Nesset beskylder videre Marit for å opptre uanstendig og ufornuftig. Det vitner mest om arroganse og ovenfra- og nedholdning overfor en ansatt som tok ansvar og som fikk betale dyrt for det. Når Nesset hevder at «soknepresten under hele denne prosessen har hatt full og enstemmig støtte fra kirken og fra menighetsrådet», så stemmer det ikke. Blant annet inntok tidligere domprost og kirkeverge en balansert holdning.

Det er også grunn til å minne om at Marit nøt stor tillit blant samtlige ansatte i fellesrådet og representerte dem på en utmerket måte i flere sammenhenger før hun ble trakassert ut av jobben. Nesset opplyser videre at saken har vært behandlet i menighetsrådet. Marit Falck har aldri har vært innkalt dit for å forklare seg.

Fortjener takk og ære

Nesset omtaler Grønnåsen som «Tromsøs mest vitale og vidsynte menighet». Hvordan skal det arbeidsmiljøet som eksisterte der karakteriseres? Takket være Marit avdekket Arbeidstilsynet våren 05 store HMS-mangler i flere menigheter, blant annet i Grønnåsen, og de fulgte opp med flere pålegg. Takket være Marit har Kirkelig Fellesråd nå satt i gang en stor antimobbekampanje i egne rekker.

Marit fortjener stor takk og ære for sin innsats for kirka i Tromsø og de ansatte der, og for at ingen skal måtte oppleve det samme som hun har vært gjennom de siste årene.

Artikkeltags