Gaskis samiske populisme

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Medlem av sametingsrådet, Jørn Are Gaski, gjør i et leserinnlegg rede for Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordning for læremiddelproduksjon, og de ulike rollene Sametingets organer fyller i saksbehandling og prioritering.

DEL

Det er ingenting å utsette på denne redegjørelsen, den er helt på sin plass siden Sametingets interne byråkrati kan være ukjent for mange. Dessverre kommer Gaski i slutten av sitt innlegg til å sause til sakene igjen.

Rekruttering

Gaskis oppførsel i læremiddelsaken har fått mange til å tro at den største utfordringen i samisk læremiddelproduksjon er distribusjonen. Det finnes dessverre flere flaskehalser, som ikke lar seg løse gjennom populistiske utspill som «gratis læremidler». En av dem er rekruttering av læremiddelutviklere. Dette er spesielt utfordrende i forhold til lulesamiske og sørsamiske læremidler, som er samiske språk med relativt få brukere.

Dette er årsaken til at NSR i forbindelse med behandlingen av Sametingets nye strategiske læremiddelplan foreslo og fikk gjennomslag for, en ressursskoleordning der blant annet Ájluokta Skåvla/Drag skole er nevnt som eksempel. Ressurskoleordningen skal bidra til at skoler som allerede har kvalifiserte medarbeidere kan utvikle læremidler de og andre skoler har behov for. Dette kan være en alternativ organisering av læremiddelproduksjon i forhold til noen brukergrupper.

Ap var svært kritiske til forslaget om ressursskoler, og det er vel kanskje årsaken til Gaskis uttalelser om uønskede «læremiddelrepublikker» i Tysfjord? Nå har Gaski heldigvis tatt Sametingets vedtak i læremiddelplanen inn over seg og gått inn i en dialog med Tysfjord kommune. Denne dialogen bør føre fram til at man på Ájluokta Skåvla/Drag skole kan prøve ut ressursskoleordningen fra nyttår, når planen trer i kraft.

Gaski er kanskje fortsatt litt hårsår over at Arbeiderpartiet ikke greide å få sitt budsjettforslag gjennom plenum forrige høst. NSR foreslo bl.a. å prioritere en styrking av stipendordningen for elever som tar samisk i videregående opplæring, og styrking av kulturinstitusjoner som for eksempel Åarjel-saemien teater/Sørsamisk teater, og fikk gjennomslag for det.

Sametinget kan handle

Å framstille sametingsrådet som uten handlingsrom blir likevel urimelig, når Sametingsrådet disponerer nærmere 100 millioner kr i 2008 – derav et budsjett til administrasjon på mellom 60 og 70 millioner kroner. Det er verdt å merke seg at Stortingets partier bevilger seg selv mer enn 320 millioner kroner årlig, og Ap stikker av med en stor del av disse midlene. Derfor blir det litt hyklersk av Gaski å trekke fram samiske organisasjoner som et budsjettsluk.

Hadde NSR virkelig vært populistiske, så kunne vi foreslått å kutte i det administrative budsjettet for å finansiere søknaden fra Tysfjord kommune – og andre gode formål som måtte dukke opp. Den formen for populisme burde Gaski kjenne igjen, for den har han og Ap bedrevet årlig i opposisjon på Sametinget. Men i motsetning til Ap så endrer ikke NSR sin politikk ettersom vi er i posisjon eller opposisjon. Derfor må nok Gaski venne seg til at vi både fremmer egne forslag og forventer at han følger dem opp hvis vi får flertall for dem. Sametingets læremiddelplan skal følges opp, og NSR er garantisten for at gratis læremidler ikke skal gå på bekostning av den viktige nyproduksjonen samiske elever egentlig trenger.

Artikkeltags