Framtidsdebatt i Skjervøy

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

I de fleste lokalsamfunn er det ulike meninger om utviklinga og framtiden. I vår kommune var tidligere ordfører Aksel Jørgensen, gjennom et leserinnlegg, ute med sine meninger.

DEL

La det være klart først som sist – som sittende ordfører har jeg ingenting imot at flere ytrer sin mening om ulike saker. Jeg har heller ingenting imot at andre mennesker har andre meninger i saker enn det jeg eller det politiske flertallet har. Vi lever jo i et land bygd på demokrati og ytringsfrihet. Denne muligheten vil også jeg benytte meg av i dag, gjennom å svare på Aksel Jørgensen sitt innlegg og hans påstander.

Jeg er svært takknemlig for den oppblomstring som startet i midten av 1960-årene som Aksel Jørgensen beskriver. Mange i vår generasjon har i dag en god livskvalitet takket være den innsats som ble lagt ned i byggingen og utviklingen av vår kommune. Også sentrale myndigheter førte den gang en politikk som la opp til sterk offentlig støtte og medvirkning.

Drivkraft

Samarbeidet mellom kommune, bedrifter og befolkningen blir framhevet som en viktig drivkraft i utviklingen. Særlig peker Aksel Jørgensen på flere selskaper som viktige elementer i denne rivende utviklingen. Dette er en tenkning og en modell jeg personlig er sterk tilhenger av. I en liten kommune er slike løsninger meget gode og ofte eneste utvei, fordi næringslivet alene ikke alltid har den egenkapitalen som kreves.

Det som imidlertid har forandret seg siden 60-tallet er de politiske holdningene til slike løsninger. Før mobiliserte politikerne både på venstre- og høyresiden seg i denne type saker. I dag ramler nærmest enkelte av stolen når kommunen får slike invitasjoner. Som ordfører vil jeg imidlertid alltid være positiv til kreative løsninger etter en grundig vurdering i bunn.

Så til trålkonsesjonssaken og Nergård A/S sine omstruktureringsplaner i Skjervøy kommune.

Vi kan mene mye om disse planene. Men å påstå som Aksel Jørgensen gjør at «Nergård, i godt samarbeid med ordføreren, prøver å lage spørsmålet om hvor konsesjonene skal befinne seg til en strid mellom Skjervøy og Arnøy» forteller framfor alt at Aksel Jørgensen har ramlet ned på et bunnløst debattnivå. Skjervøy kommune og ordføreren har aldeles ikke tenkt å gjøre denne saka til en strid mellom Skjervøy og Arnøy. Dessverre har andre lyktes bedre med nettopp det, men de påvirker ikke meg i det hele tatt.

Grundig prosess

Denne saken dreier seg om framtidens fiskeindustristruktur i Skjervøy kommune. Kommunestyret har satt i gang, via formannskapet, en grundig prosess som skal hjelpe oss i å gi Nergård A/S et svar som også innbyggerne, fiskerne, ansatte og hele samfunnet kan være tjent med i framtiden. Trålkonsesjonene og dets vilkår skal vi også til bunns i. I denne forbindelse har formannskapet i siste møte den 8. november bedt om juridisk bistand for å komme til bunns i alle spørsmål og kartlegge hvilket handlingsrom vi har. Det forventes avklaring på dette snarest. For øvrig har jeg ikke inntrykk av at Nergård A/S vil motarbeide lokale krav som fremmes i denne saken.

I sitt innlegg framsetter Aksel Jørgensen følgende påstand i sin omtale av konsesjonssaken:

«I 1989 var Roy Waage med på å gi bort en av tre konsesjoner på tross av advarsel fra flere av oss». Undertegnede var på dette tidspunkt varaordfører under daværende ordfører Kurt-Leif Strøm. Skjervøy kommune var aldri med på å gi bort noe som helst. Derimot besluttet bostyrer og departementet at en av de tre trålkonsesjonene skulle fases ut over fem år mot et kondemneringsbidrag fra staten. Dette for å dekke krav fra gamle kreditorer. Daværende ordfører og de nye eierne ved anlegget jobbet intenst for å få departementet til å omgjøre dette vedtaket. På denne bakgrunn er nevnte påstand direkte feil og urimelig.

Økte krav

Avslutningsvis vil jeg hevde at alle gjør så godt de kan – også undertegnede. Men det er ikke alltid jeg og alle andre lykkes, og har rett i alt vi gjør. Jeg har lært mye som ordfører og mest av de feil jeg selv har gjort. Derfor er det godt å få oppleve at vi også har lyktes med mye.

Utfordringene i dag er ganske annerledes enn da jeg startet mitt politiske virke i 1987. Den største utfordringen er å takle økende krav i et samfunn som har en høy velferd og trygge sosialordninger. Siden 1987 er svært mye endret i Skjervøy og landet for øvrig. Det som var næringsstruktur den gang er totalt endret, noe som skyldes sentrale politiske prioriteringer og endringer i markedet nasjonalt og internasjonalt. Vi må forholde oss til den verden vi lever i selv om vi ikke alltid godtar alle endringene. Klarer vi ikke det, blir vi fullstendig akterutseilt. Det har dessverre skjedd i mange tidligere og sterke fiskerisamfunn.

Selvsagt må vi lytte godt til innbyggerne i alle saker som Aksel Jørgensen sier. Men om vi ikke kan imøtekomme alle ønsker og behov, er ikke det ensbetydende med at vi ikke lytter til innbyggerne.

Jeg kan forsikre innbyggerne om at jeg vil gi alt for Skjervøy kommune i den tid jeg har igjen som folkevalgt politiker.

Artikkeltags