Fellesskapets grunn i Nordland og Troms

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Arbeidet til samerettsutvalg II nærmer seg sin avslutning. Utvalgets utredning vil trolig foreligge i løpet av inneværende år. Inntil utredningen foreligger er det vanskelig å føre en offentlig debatt om forslag som vi ikke kjenner innholdet i.

DEL

Men flere oppslag på NRK de siste par månedene gjør at en kan begynne å danne seg et bilde av de alternative framtidige forvaltningsmodellene som utvalget jobber med.

Av oppslag publisert på NRK Nordland framgår det at et av forslagene samerettsutvalget arbeider med er at «Statskog skal miste styringen med forvaltningen av statens grunn og erstattes av Hålogalandseiendommen etter mønster fra Finnmark».

Ifølge mandatet til utvalget skal det også vurderes om forslag til løsninger kan gjennomføres ved tillempninger i dagens forvaltningsordninger, eller om fjelloven bør legges til grunn for forvaltningen.

Fellesforbundet har gjennom mange år engasjert seg i spørsmålet om en framtidig forvaltningsordning for den statlige utmarken i Nordland og Troms som best kan ivareta medlemmenes og allmennhetens interesser i forvaltningen av fellesskapets grunn. For våre medlemmer handler dette både om tilgang til friluftsgoder og rekreasjonsmuligheter, men også om bruk av fellesskapets ressurser som grunnlag for verdiskaping og arbeidsplasser.

Annerledes

Den historiske utviklingen vedrørende bosetting og bruk av utmarksarealene har fra gammelt av vært annerledes i Nord-Norge enn i Sør-Norge, og det betyr at dagens rettighetssituasjon er annerledes i nord enn i sør.

På statens grunn i Nordland og Troms, har allmennheten i dag som hovedregel lik tilgang til jakt og fiske, uavhengig av bosted. Dersom det er nødvendig å regulere antall jegere, er det en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere/jaktlag, og det er for eksempel lik tilgang til jakt med hund og fiske med garn. Dersom jakttrykket må begrenses av hensyn til bestanden, for eksempel når det gjelder rype, reguleres dette gjennom dagskvoter. Slik ønsker Fellesforbundet at det skal være også i framtiden.

En utvikling i retning av privatisering eller utvikling av nye fortrinnsretter på statens grunn vil ikke være i allmennhetens interesse. Det vil være uakseptabelt for Fellesforbundet med en framtidig forvaltningsordning som svekker allmennhetens rekreasjonsmuligheter og tilgang til jakt og fiske på fellesskapets grunn, sammenliknet med dagens ordning.

Skulle fulle allmenningsretter, for eksempel til skog, bli innført i Nordland og Troms på politisk grunnlag, vil dette nødvendigvis også svekke råstoffgrunnlaget for den industrien som baserer seg på slikt råstoff. Statskog sine muligheter som nasjonalt foretak til å ta medansvar når det gjelder næringsutvikling i områder der staten er stor grunneier, jf. samarbeidet mellom Statskog og fylkeskommunene i Nordland og Troms om tilbakeføring av midler, er for Fellesforbundet en annen viktig begrunnelse for å opprettholde en ordning med Statskog SF som grunneier.

Samisk kultur

Den framtidige forvaltningsordningen skal i henhold til mandatet blant annet bidra til å bevare og sikre samisk kultur og levemåte, trygge den samiske befolkningens mulighet til å utnytte naturressursene, sikre reindriftens arealbruk og rettigheter, anerkjenne den ikke-samiske befolkningens interesser, dempe konfliktpotensial mellom ulike bruksmåter, styrke den regionale medinnflytelsen i forvaltningen av grunn og naturressurser, samt sikre en forvaltningsordning som er i samsvar med føringer gitt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27 og ILO konvensjon 169.

Fellesforbundet representerer store brukergrupper til fellesskapets grunn, men er likevel ikke representert i Samerettsutvalg II.

Vårt utgangspunkt for den breie og åpne politiske debatten som må komme i etterkant av utvalgsarbeidet, er at et fortsatt statlig eierskap til grunn i Nordland og Troms vil være den beste garantien for at det samiske perspektivet, reindriftsnæringens rettigheter og andre brukergruppers interesser blir ivaretatt på en balansert og framtidsrettet måte.

Etter vårt syn vil det beste utgangspunktet for å få til dette være en videreutvikling av dagens ordning, der en beholder den helhetlige forvaltningen, de gode og rasjonelle løsningene og det profesjonelle fag- og utviklingsmiljøet, samtidig som en legger opp til sterkere reell samisk og regional medinnflytelse og brukermedvirkning i utøvelsen av ressursforvaltningen og eierskapet til fellesskapets grunn.

Fellesforbundet ser fram til den politiske debatten om disse viktige spørsmålene når samerettsutvalg II sin utredning foreligger. Den debatten vil Fellesforbundet delta aktivt i.

Artikkeltags