Allerede i innledningen blander han sammen to forskjellige diagnoser og forholder seg til dette som om de var en. Atferdsforstyrrelser og ADHD er to forskjellige diagnoser, som kan opptre samtidig hos et barn.

Sommerseth viser til at omsetningen av ADHD medisiner økte med 71 % fra 2004 til 2006 og spør om dette skyldes at problematisk atferd er overført til psykiatriområdet av økonomiske grunner. Av de 18910 som fikk resept på ADHD medisin i 2006 var 5706 voksne mens tallene for 2004 var henholdsvis 11877 hvorav 2616 voksne.

Skremmende holdning

Sommerseth sier at «Norge har den tvilsomme ære å være verdensledende på området kjemikaliebehandling av barn». Selvfølgelig er all medikamentell behandling et resultat av bruk av kjemi for å lage medikamentet, enten det er ADHD medisiner eller fremstilling av Insulin eller Omega 3. Men insinuasjonen om tvilsom kjemikaliebehandling av barn slik Sommerseth skriver er tendensiøst og villedende. Når slike insinuasjoner fremmes av en sosialarbeider viser det en skremmende holdning og mangel på faglig innsikt som ikke kan gå upåaktet hen.

Sommerseth holder fram blant annet Italia som mer realistiske i sin behandling. Det kan virke som om Sommerseth mener at det er lite ADHD i Italia fordi de har fostret store pedagoger. ADHD Norge har i mange år samarbeidet med de andre europeiske pasientorganisasjonene og vet at familiene i Italia sliter med et totalt manglende tilbud. Det er meget vanskelig å få behandling for ADHD i Italia og når det ikke finnes et tilbud, finner man heller ikke pasienter i statistikkene. Hvordan de italienske familiene opplever sin situasjon er klart og tydelig presentert på hjemmesiden til World Federation of Mental Health.

Konspirasjonsteori

Sommerseth savner uavhengige norske data på de tusener av norske barn med diagnosen som beviser feilfunksjonen i hjernen. Savner Sommerseth at noen forskere i Norge skal ta prøver av hjernen til alle barn med ADHD diagnose for å studere omsetningen av budbringerstoff? Bare tanken er absurd og uetisk. Forskningen som gjøres rundt om i verden er anvendbar også på nordmenn. Senest denne måneden ble det publisert en artikkel som bidrar til å forklare hvorfor enkelte med ADHD får mindre symptomer/bedres i løpet av ungdomsårene og dette knyttet opp mot et spesielt gen. Forskning kan være som et puslespill, stadig flere brikker som faller på plass gjør at en kan se et bilde, selv om det ikke er fullendt.

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker er to forskjellige tjenester. Lov om skole sier at der en ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av undervisning, skal man ha spesialundervisning og dette skal skje etter sakkyndig vurdering av PPT. Det kreves ingen diagnose for å få hjelp og bistand fra PPT, men ofte ser PPT at eleven kan ha medisinske behov og henviser da til helsetjenesten som diagnostiserer og behandler. Sommerseth har en konspirasjonsteori som går fra PPT til legemiddelindustrien i USA. Videre sier han at enkelte sentrale eksperter har mottatt tusenvis av dollar «for markedsføringen av ADHD-ideen» og bruker norske medier som sannhetsvitne. Igjen insinuasjoner, men uten å konkretisere eller presisere noe om disse spesialistene. Det er meget strenge regler for samarbeid mellom legemiddelindustrien og helsepersonell og er noen av avisen lesere interessert i dette kan en lese om dette på hjemmesidene til Helse Nord, Legeforeningen eller Legemiddelindustri foreningen.

Neglisjerende

Det er meget tendensiøst av en som gjør krav på å bli tatt på alvor som profesjonell sosialarbeider å karakterisere ADHD diagnosen som en «idé». Dette er så alvorlig og så neglisjerende overfor de mennesker han måtte bistå i sitt arbeid at ADHD Norge vil be Fylkesmannen se nærmere på om Sommerseths uttalelser er forenlig med sosialt arbeid. Der PPT finner at elev har vansker med undervisningen fordi det er vansker med hørsel, blir eleven henvist til Øre, nese hals spesialist. Noen av disse elevene får høyteknologiske høreapparat og kan lettere følge undervisningen. Dette er det sikkert ingen som finner uetisk, men er det plutselig etikk hvis en bytter ut hørsel med konsentrasjonssvikt og høreapparat med medisiner?

Han skriver «ADHD-foreningen gleder seg jo sikkert stort over dette, men får de kanskje ikke selv en god slump dollar for sin innsats for legemiddelgigantene? Hva vet jeg.» Hvorfor ikke spørre oss? Svaret ville være klart: Vi gjør ingen innsats for legemiddelgigantene og får derfor ingen dollar for det. Men vi har søkt to norske firmaer om støtte uten noen form for betingelser og midlene utgjorde 1 % av vår omsetning i 2005.

Alltid fagkilder

Sommerseth viser til FDA rapporten om plutselige dødsfall og ADHD. Uventet dødsfall hos barn skjer hos ca. 1 – 1,5 pr. 100.000. Det er ikke påvist økt hyppighet hos barn med ADHD som medisineres i forhold til jevnaldrende. Som en sikkerhetsforanstaltning anbefales derfor at det i Norge tas EKG før medisinering for å utelukke at det er ukjente hjertetilstander.

Som brukerorganisasjon benytter vi kun anerkjente fagkilder, enten det gjelder i pedagogikk eller medisin. Argumentasjonen med insinuasjoner, hentydninger og utvalgte henvisninger fra publikasjoner som ikke nødvendigvis er i tråd med konklusjonene er ikke ukjent for ADHD organisasjoner verden rundt. Den type argumentasjon Sommerseth henfaller til finner en oftest igjen i Scientologi miljøer, som Medborgerenes Menneskerettighetskommisjon.