FN har uttrykt sin bekymring over hva som litt spissformulert kan beskrives som Norges nærmest eksperimentelle atferdsmedisinering av barn. Norge har nå den tvilsomme ære å være verdensledende på området kjemikaliebehandling av barn, og da snakker vi i prosentmessig medisinering, ikke i forskningsmessig kløkt. I Italia, et land som for øvrig har fostret en ikke ubetydelig andel store pedagoger eksisterer ADHD sykdomsbeskrivelsen knapt, og i det øvrige Europa ligger diagnostiseringen på et langt mer restriktivt nivå enn det norske, og kanskje, i den grad man i det hele anerkjenner diagnosen, et langt mer realistisk nivå.

På verdenstoppen

I vår omsorgsfulle nasjon er det gjerne slik at en eller annen offentlig instans begynner å bekymre seg, og da fortrinnsvis proporsjonalt med graden av eget ubehag i møter med utfordrende barn. Norge ligger naturlig nok i verdenstoppen hva atferdsvanskelige elever angår, og i god norsk ånd er selvsagt en atferdsvanskelig elev, ekvivalent med et adferdsproblematisk barn, dermed er dette selvsagt sterkt bidragende til at nasjonen også topper alle kjente barnevern statistikker i Europa og resten av verden. Et adferdsproblematisk barn karakteriseres ofte ved humørsvingninger, impulsivitet, et over gjennomsnittlig høyt aktivitetsnivå, og redusert evne til oppmerksomhet på de områder velmenende pedagoger og hjelpere ønsker barnets oppmerksomhet omkring. De samme karakteristika er naturligvis samfallende med kjernesymptomene i ADHD diagnosen. Noe man da kan anta vil øke risikoen for en overdiagnostisering.

Det eksisterer meg vitende ennå ikke uavhengige data som beviser feilfunksjon i hjernen hos de tusener på tusener av norske barn som er ADHD-pasienter, og i om mulig, i enda mindre grad forskning som legitimerer den voldsomme ekspansjon av norske barn og unge som tilskrives sykdommen.

Uheldige linker

Den Norske skolen henviser i tiltagende grad barn til Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), som samtidig også er den instans hvis uttalelse skolen trenger for å øke ressursbruk eller bemanning i en økonomisk stram skolehverdag. PPT kontakter gjerne i sin tur lege eller barnevernstjeneste, som ofte er de som henviser et barn til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). BUP blir dermed den instans som under et relativt massivt press må komme opp med en på dette tidspunkt psykologisk nesten uunngåelig sykdomsbeskrivelse av barnet. At det kanskje altfor ofte blir ADHD, er ikke så forunderlig når man tenker på at milliard-dollar-legemiddelprodusenten av Strattera, tilfeldigvis er linket til en av foregangsmennene, og da følgelig, slik vi er vant til å vurdere ting her i landet, en av ekspertene på området ADHD.

Ekspertene, har gjerne sentrale plasser i utdannings- og fagområder der det tydeligvis ikke oppfattes som problematisk at noen av dem har mottatt tusenvis av dollar fra legemiddelindustrien for markedsføring av ADHD-ideen (jamfør Dokument 2, TV2, 27.02.06 og VG 14.03.06). ADHD-foreningen gleder seg jo sikkert stort over dette, men får de kanskje ikke selv en god slump dollar for sin innsats for legemiddel gigantene? Hva vet jeg.

Erstatning

Det bør vel bemerkes til dette, at det Europeiske kontor for evaluering av medisinske produkter (EMEA) for lengst har sendt ut advarsler vedrørende Strattera. Det Amerikanske legemiddelverket (FDA) skal også, mot alle odds ha begynt å fatte interesse for atferdskjemikaliene, dette da relatert til rekken av plutselige dødsfall, hjerteattakk, samt høyt blodtrykk blant ADHD-pasienter der ADHD-medisinen Ritalin har vært spesielt i søkelyset. Siden Strattera og Ritalin alt er nevnt vil jeg eksemplifisere Consertas nevnte bivirkninger da jeg alt tidligere har påpekt hva kjernesymptomene i ADHD diagnosen spinner rundt.

Ved bruk av ADHD medisinen vil man måtte regne med at barnet kan få angst, videre vil barnet sannsynligvis bli relativt nervøst, kunne lide av depresjoner, være relativt fiendtlig innstilt til sine omgivelser, som følge av bruken er fysiske rykninger ikke uvanlig. Videre risikerer man at barnet hallusinerer, at det utvikler apati. Det kan bli plaget med synsforstyrrelser, kanskje veksthemning. Der vil kunne finne sted et og annet selvmordsforsøk, og kanskje en psykose eller to. Stall tips; I tiden framover vil vi se stadig flere tilleggsdiagnoser kanskje med et utgangspunkt ikke helt ulikt de nevnte bivirkningers, så ti til tyve år frem i tid: Massive erstatnings krav på bakgrunn av alvorlige feildiagnoser.