Er samene urbefolkning?

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Debatten om samenes urfolkstatus, som er tuftet på et syltynt grunnlag i ILO-konvensjon 169, er blitt en gjenganger i avisene, sist etter Dag O. Johansens angrep på «gamlingen» i Båtsfjord, som han kalte arkeolog Karsten Adriansen.

DEL

Adriansen sier at samene ikke er urfolk da deres ankomst til Norge skjedde i de første århundrene etter Kristi fødsel. Som kjent hadde Norge da vært befolket i cirka 8000 år. For dette utsagnet er Adriansen blitt sterkt kritisert, og ikke minst sjikanert på det groveste – sist i et leserinnlegg av professor Reidar Bertelsen, som faller så lavt at han omtaler hvilke karakterer Adriansen fikk i sin hovedfagsoppgave. Ikke desto mindre er hovedfagsoppgaven brukt som kildegrunnlag i boken «Samenes historie» som Bertelsen anbefaler oss å lese.

Sprikende meninger

Ser man litt på hva de forskjellige «ologer» sier om samenes ankomst til Norge, viser det seg at meningene spriker som «staur» i alle retninger, og i dette perspektivet er nok ikke Adriansen særlig kontroversiell. Historiker og sametingsmedlem Steinar Pedersen hevdet fra universitetets talerstol under sin doktoravhandling, at samene har vært her i 10.000 år.

Den svenske etnolog Phebe Fjällström sier i sin bok «Samernas samhälle» at samene er etterkommere av jegerfolket som eksisterte på Hardangervidda for cirka 8000 år siden. I boken «Samenes historie» hevdes det at samene er oppstått i det sørlige Finland som et resultat av en sammenblanding av flere etnisiteter for cirka 1500 til 1000 år før Kristi fødsel – for så å utvikle en egen etnisitet som senere utvikler seg til samer, og som i århundrene like før Kristi fødsel trakk inn i Norge. Adriansen hevder at samene ankom Norge i tiden like etter Kristi fødsel. I boken «Samenes historie» hevdes det at samene ankom i århundrene like før Kristi fødsel.

Marginal tidsforskjell

I historisk sammenheng er dette en tidsforskjell som er så marginal, at vi vel nærmest snakker om sammenfallende synspunkter. Derimot hevder Adriansen at samene har sin opprinnelse i det sørøstligste Europa fra grensene mot Asia. Dette bekreftes av den estiske genforskeren Kristiina Tambets.

Bertelsen sier at «dagens forskere har innsett at etnisitet i stor grad er en sosial prosess». Da er altså ikke samene urfolk ut fra et naturvitenskapelig begrep lenger, fordi forskerne har innsett at påstanden ikke holder, slik Adriansen hevder. Nå har altså disse «ologer» omdefinert begrepet urfolk fra å være et naturvitenskapelig begrep til å være en sosial prosess, eller rettere sagt en sosial og politisk prosess.

Ett av mange spørsmål som da reiser seg er: Hvilken rett har samiske etterkommere, som for eksempel de 534 manntallsregistrerte samene som er bosatt i Oslo kommune, til å kreve urfolkstatus med bakgrunn i en sosial prosess som Bertelsen viser til? Dette gjelder selvsagt ikke bare samene i Oslo, men alle samer som i dag må beskrives som moderne mennesker på lik linje med alle andre innbyggere i landet.

Hulhet

Et annet relevant spørsmål er hvor lenge samenes urfolkstatus skal opprettholdes, for før eller siden må samene være innforstått med at det vil være umulig å beskrive seg som urfolk. Flere og flere oppdager hulheten i samenes urfolkstatus.

Professor Carl August Fleischer avviser at samene kan beskrive seg som urfolk etter ILO-konvensjon 169. Det samme sier professor emeritus Knut Skog som i sine leserinnlegg har beskrevet hvorfor samene ikke kan anse seg som urfolk etter ILO-konvensjon 169, og sier at «dette er en utilbørlig tilsnikelse». Mer treffende kan det vel ikke sies.

Kan Bertelsen fortelle hvilke kriterier etter ILO-konvensjon 169 samene har fått sin urfolkstatus, som ifølge ham er en sosial prosess?

Artikkeltags