Er man ikke det ene, så er man det andre

Av

I Nordnytt radio den 13. juni sammenlikner førsteamanuensis Ivar Bjørklund rabalderet i de kvensk-finske miljøer med samedebatten i 70- og 80-åra. Han mener å se paralleller her. Jo, parallellene er der, men også forskjellene.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Likheten består i at debatten vekker sterke følelser og skaper fronter (jfr. Norske Samers Riksforbund og Samenes landsforbund for cirka, 20-30 år siden). Samedebatten dreide seg først og fremst om samenes folkerettslige status og om samene qua samer skulle ha innflytelse i beslutningsprosessen, herunder også ha et ord med i laget i styringen av land- og vannressursene. Så langt finner man paralleller i kvendebatten.

Men der er en viktig forskjell. Både tilhengerne og motstanderne av reformer argumenterte i 70- og 80- åra ut fra et samisk ståsted, som samer. Det var ingen strid om hva man opprinnelig var. Striden sto om hvor stor vekt man skulle legge på egen opprinnelse. En tenkt parallell til kvendebatten ville f. eks. være om noen ikledde seg en identitet som «finner» eller «lapper», og mente seg å være noe annet enn «samer». Dette er utenkelig fordi samene har én betegnelse alle kan samles om. (For noen generasjoner siden kunne imidlertid samer framstå som «lapper» – på norsk!).

Samlebetegnelse

Noe samlende begrep om seg sjøl har ikke de opprinnelig finsk-/kvensktalende i Norge hatt. Her har «kven» for myndighetene vært en praktisk samlebetegnelse for finsktalende innvandrere fra Finland og Sverige (og deres etterkommere). Det har også vært praktisk å kalle det de har bidratt med i det norske samfunnet for «kvenkultur». På dåpsattestene til min far og hans søsken står for eksempel min farfar oppført som kven. Nå kan det sjølsagt ikke utelukkes at han etnisk stammet fra et folkeslag forskjellig fra den finske majoritetsbefolkningen. Han hadde muligens også samiske aner. Likevel tviler jeg på at han skjulte sin herkomst. Han kjente trolig ikke kvenbegrepet, men regnet seg som finsk, og det gjorde også etterkommerne for den delen av slektsrøttene de relaterte til han.

Man skal sjølsagt ikke allmennmenneskeliggjøre personlige forhold, men jeg tror neppe jeg tar feil når jeg anser meg som representativ for store deler av den befolkningen det offisielle Norge gjennom tidene har betegnet kvener. Kvenbegrepet er irrelevant for min identitet, det er naturlig for meg å snakke om finske aner, kanskje fordi jeg er vokst opp med det som naturlig og selvfølgelig. Å være kven oppfattet jeg aldri som noen skam under oppveksten fordi jeg aldri reflekterte over om jeg var det eller ikke. Min generasjon i mitt miljø var mest opptatt av ikke å være av samisk herkomst i barndommen og ungdommen. Her var kven faktisk mye, mye bedre.

Ingen «skapkven»

At noen føler seg som kvener, og vil ha egen (urfolks) status er i orden for meg, men spørsmålet engasjerer meg ikke. Jeg er ingen «skapkven». Hadde min slekt både i Norge og Finland kalt seg kvener, hadde det vært naturlig for meg også å gjøre det. En stor del av min slekt betegnet seg samer under min oppvekst. Likevel tok det lang tid før jeg sjøl erkjente at jeg var av samisk herkomst. Da jeg første gang sto fram i denne sammenheng offentlig, ble det oppstandelse i slekta. Noen tilsvarende «kveneksplosjon» vil jeg neppe forårsake, og det vil neppe mine etterkommere heller.

Kvendebatten skaper mange irrasjonelle reaksjoner. Parallellene til samedebatten for en generasjon siden, som førsteamanuensis Bjørklund mener å registrere, bør likevel ikke trekkes for langt. Den sterke samiske motstanden mot aktivismen skyldtes at man var skeptisk til å legge for stor vekt på noe folk egentlig ikke la skjul på at de var. Samenes landsforbund (SLF) var i sin tid den fremste eksponenten for dette. Motstanden mot kvenaktivismen er derimot en reaksjon mot å bruke betegnelser mange aldri har vært fortrolige med i forbindelse med egen slektstilhørighet og egen identitet.

Det er synd at vi har fått dagens strid, for «kvenene» og de «finskættede» representerer vel stort sett det samme. Kulturarven fortjener også å være synlig.

Artikkeltags