Men nå skal det altså bli «Nordlændingen», og argentinsk sandwich og fransk løksuppe skal erstattes med saltkjøtt, erter og flesk, formodentlig med enkelte innslag av mixed grill med bearnés, dersom de nye eiernes konsept fra Breivika skal videreføres. Bør man også frykte lyse brystpaneler, glassplater over hvite duker og ketchup på bordene, eller er det paranoiaen min som tar over?

Det sies i avisene at Peppermøllen og Abboteke bar ikke skal skifte navn. Dette er da ren feighet, og bærer bud om et dårlig gjennomført nytt konsept. I tråd med det nye navnet på Le Mirage, tør jeg foreslå Bontampen Restaurant og Knallisen Bar?

Frastøtende bondsk

Det er noe frastøtende bondsk med det nye navnet, en karikatur av Nord-Norge, plassert midt i Storgata i landsdelens største by. Et utested kan for all del godt hete Nordlændingen, men da bør det ligge i Oslo og servere mølje og lutefisk i sesongen. Vi parodierer ikke oss selv på hjemmebane. I så fall bør det ha preg av en solid ladning selvironi, det kan jeg ikke spore her.

For all del, puss opp Mirage, gudene skal vite at det trengs. Bygg gjerne om, det kan neppe skade det heller, for lokalet er verken praktisk eller spesielt estetisk når det gjelder inventarløsninger, det vet alle som har sittet fast i flaskehalsene på en helgekveld. Menyen bør skiftes ut med jevne mellomrom, men jeg kan ikke si at jeg har merket meg et skrikende behov for husmannskost i sentrum. Skift gjerne navnet også, men ikke til noe patetisk og dumt som latterliggjør hele byen overfor alle tilreisende.

Tapre ildsjeler

I årevis har tapre ildsjeler arbeidet for å urbanisere denne byen, kontinentale fenomener som KaffeBønna og Perez har fått prege bylivet, sammen med lett kunstneriske fenomener som VerdensTeateret og Sånn Cirka Presis og et av landets mest rocka utesteder, Blå Rock Café. Vi har fått god kaffe, gode drinker, en viss kultur for å drikke musserende vin, vi har lært oss å sette pris på tapas, sushi og pastaretter med søramerikansk tilsnitt. Nå varsles det et gigantisk steg tilbake, ikke bare for en enkelt uteplass i sørbyen, men for byens utelivskultur generelt.

Tromsø trenger en bondsk kafé med et bondsk navn og en bondsk meny like mye som byen trenger en niseters utedass midt på torget; det finnes alltid noen som vil bruke tilbudet, men det blir en skamplett for byen.