Den nye sameretten

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Den nye sameretten, fremmet av Samerettsutvalget II (SRII), i NOU 2007: 13, har tre lovforslag: Kartleggings- og anerkjennelsesloven, Saksbehandlings- og konsultasjonsloven og Hålogalandsloven. Mest vidtfavnende i forhold til saksfelt og politikk er saksbehandlings og konsultasjonsloven. Kommentarene her gjelder kun denne.

DEL

Loven skal ha gyldighet i det SRII kaller tradisjonelle samiske områder. Den skal også anvendes ved behandling av alle tiltak som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i slike områder, her under også petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og fiske i kyst og fjordområder. Loven gjelder for saker som er underlagt mer enn 30 lovregulerte forvaltningsområder, slik som: industrikonsesjoner, vassdragsreguleringer, ekspropriasjoner, veier, naturvern, bergverksdrift, motorferdsel i utmark og vassdrag, forurensninger og avfall, saltvannsfiske, plan og bygningsloven, energiloven, offentlighetsloven, reindriftsloven, akvakulturloven, m.m. Her skal så Sametinget konsulteres i den forstand at:

Konsultasjonene skal gjennomføres med god vilje, og med sikte på å oppnå enighet om eller tilslutning til den foreslåtte lovgivning eller de foreslåtte tiltakene.

Forhandlingsrett

Dette er i realiteten en forhandlingsrett. Når enigheten oppnås nær beslutningspunktet, gir det fortrinn i forhold til andre høringsinstanser. Sametinget blir med dette til et forvaltningsledd på høyeste nasjonale nivå.

Den geografiske avgrensning som ligger i formuleringen tradisjonelle samiske områder avviker fra mandatet til SRII. Dette avgrenser utvalgets arbeid til samiske bruksområder og sier at det også skal anerkjenne den ikke-samiske befolknings interesser i disse områder. Norge har ikke områder som bare er samiske. Når man i NOU 2007:13 velger å erstatte samiske bruksområder med tradisjonelle samiske områder gjøres avgrensningen utydeligere. De fylker og kommuner som har samiske bruksområder er de med reinbeitedistrikter som i alt vesentligste brukes av samer. Saksbehandlings og konsultasjonsloven begrenser seg imidlertid ikke bare til slike områder.

Når utvalget i tillegg benytter betegnelsen «tiltak som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse» for nærmere angivelse av saker som krever en egen lov, er utvalget meget utydelig. Alt hva vi har gjort og alt vi gjør kan betraktes som kultur. Materiell kultur er et begrep knyttet til gjenstander. Materiell kulturutøvelse blir da å framstille eller ta vare på slike. Evner ikke gjeldende lovverk å ivareta samiske kulturminner?

Spesiell språkforståelse

Når SRII kaller næringsutøvelse for materiell kultur, er språkforståelsen meget spesiell. Av næringer er det i realiteten bare reindrifta som kan kalles samisk, selv om en her også har ikke-samiske utøvere. Å betrakte næringsutøvelse som materiell kultur med egen etnisk tilhørighet er uforståelig. Hva gjør samisk jordbruk forskjellig fra norsk jordbruk? Hva gjør samisk fjordfiske forskjellig fra kvensk eller norsk? Så uklart som SRII formulerer seg er det vanskelig å se saker som ikke kan sies å ha innvirkning på samisk materiell kulturutøvelse.

SRII er av den oppfatning at de merkostnader som Saksbehandlings- og konsultasjonsloven gir opphav til ikke er vesentlige og kan dekkes innenfor de berørte instansers bestående kompetanse og budsjetter. Noe samlet anslag er ikke gitt. Under enhver omstendighet er kostnadene en følge av landets folkerettslige forpliktelser og må dekkes av staten. Loven vil åpenbart medføre at Sametinget og dets organer vil bli tilsendt et større antall saker enn i dag. Disse vil også omfatte saksområder tinget til nå ikke har hatt befatning med.

Statens folkerettslige forpliktelse gjennom Stortingets ratifikasjon av ILO 169, er det sentrale argument for innføringen av Sametinget som nytt nasjonalt forvaltningsledd. SRII forslag er bare en følge av tidligere stortingsvedtak. Til det er å bemerke at Stortinget forutsetter at alle konsekvenser av en ratifikasjon legges fram før beslutningen tas. Spesielt gjelder det virkninger for landets lover. De nødvendige lovendringer som nå fremmes, snart 20 år etter, ble ikke nevnt i Justisdepartementets høring ved ratifikasjon av ILO 169 (se St. prp. Nr. 102 (1989-90)). Dette blir eksplisitt etterlyst når saker av denne art sendes på høring. Økonomiske konsekvenser nevnes heller ikke. Om Stortinget bevisst eller ubevisst er blitt villedet, er det like ille.

Etnisk dimensjon

Vedtas SRII-forslaget, blir en ny etnisk dimensjon innført i forvaltningen. Resultatet blir merkostnader og forskyvninger i maktforhold på den politiske arena. Sametinget, med legitimitet i cirka 10.000 velgere, sideordnes Stortinget. Det gjøres til et nasjonalt forvaltningsledd, og blir det fjerde i beslutningskjeden fra grasrota og opp.

Den lov SRII fremmer vil gi personer som identifiserer seg som samer, politiske rettigheter og en makt ingen andre norske borgere har. Deres stemme teller dobbelt. Historien forteller oss med all mulig klarhet at å innføre etnisk tilhørighet ved utforming av landets lover er uklokt.

Artikkeltags