Best i klassen eller fuskere?

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Fylkesmannens miljøvernavdeling (FMVA) i Troms varsler nå oppstart av 21 skogvernprosesser i fylket med et totalt areal på 189 km². Fra før har Nordland og Troms bidratt med hele 2/3 (64,5 prosent) av all produktiv skog som er verna her i landet.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

I alt er cirka 20 prosent av skogen i Troms nå verna, og med de nye planene skal vi komme opp mot 25 prosent. (Tall noe usikre, av grunner som vi skal komme inn på seinere).

NINA, som vel er landets mest renommerte instans på området, anslår, ut fra hensynet til artsbevaring og representativitet, et ideelt vernebehov for kongeriket til 10.344 km². Det er tre ganger så mye som Stortingets målsetting. Av dette skal 15 prosent falle på Nordland og Troms. Det har vi allerede overoppfylt med 30 prosent. Mange spør seg om vi ikke da har tatt på oss nok av den nasjonale vernebyrden.

Hvor mye er rimelig – og hva er fornuftig?

NINA gjorde, på oppdrag fra DN, ei evaluering av skogvernet i 2002. Neste skal komme i år. I DNs oversikt over behov for nye verneområder over 10 km² finnes ikke ett eneste i Troms. FMVA i Troms krever likevel åtte nye slike.

Hvorfor skal FMVA pådytte DN skog som de sjøl ikke mener å ha bruk for? Og FMVA har altså ennå ikke tatt evalueringsmeldinga fra 2002 inn over seg. Det skylder de oss ei forklaring på.

Hvor er vernebehovet?

Av evalueringa framgår at 93 prosent av rødlisteartene finnes i de rike, for det meste kystnære skogene på Sør- og Sørøstlandet. I tillegg kommer nødvendigvis noen på Vestlandet og i Trøndelag pluss det indre Østlandet. Hvor mange prosent det da blir igjen på oss, skal ikke jeg våge å spå, men jeg tillater meg å spørre: Hvorfor da drive et massivt og totalt meningsløst oververn på stadig mer av den artsfattige skogen i Nord-Norge? Er det fordi det krever mindre mot å ta fra «enker og faderløse» (Statskog) her enn å ta de nødvendige vernekonfliktene i sentrale strøk? Spiller det en rolle at «de faderløse» kanskje blir myndige snart? (Hålogalandsallmenningen).

Forskerne peker på at de mest prekære vernebehova er i sentrale deler av landet, og på at de aktuelle områdene der er truet av utbygging og inngrep. Spiller det noen rolle om vi verner mer skrapskog? Neppe, men vi må rydde unna en eventuell misforståelse. Det er nemlig ikke dårlig skog vernemyndighetene har forsynt seg med så langt – hos oss. Og det FMVA nå krever, er også av det beste som fins i allmenningene.

Hvis vi ser på skogtettheten og -kvaliteten, så er det i Nordland og Troms en skogtetthet på 44 prosent i verneområdene (mot 17 prosent generelt for de samme fylkene). Ser vi på produktiv skog, som er det mest interessante, så blir de samme talla henholdsvis 24 og 13 prosent. Og for å ta det mest verdifulle: Produktiv barskog utgjør 13 prosent av det verna arealet, mot generelt fem prosent.

Landet som helhet har 11 prosent skogtetthet i verneområdene og seks prosent produktiv skog. Da må vi enda huske på at våre 2/3 drar landssnittet betraktelig oppover. Det er resten av landet som har lagt skrapskog i vernekassa.

Triksing med tall?

Her er flere uforklarte ting: FMVA opplyser at de ikke har oversikt over skogareal og forekomst av rødlistearter i verna områder i fylket. For store områder som Reisa og Øvre Dividalen har de kartlagt mindre enn én prosent. Likevel opererer DN med eksakte tall. Hvor kommer talla fra når FMVA ikke har dem? Er det «høgregninger» ut fra skog-ikke-skog-forholdet i de 0,6 prosent av Reisa og Øvre Dividalen som er kartlagt? Hva er i så fall DN sine tall verdt Ei sannferdig forklaring ønskes. FMVA burde ikke utsette seg for mistanke om at de av taktiske grunner ikke vil offentliggjøre talla.

FMVA begrunner i oppstartbrevet «behovet» med de «nasjonale» 4,5 prosent som Stortinget har vedtatt som målsetting. Men nevner ikke Troms med et ord. Er dette standard intellektuell redelighet i FMVA? Hvilken tyngde kan «det nasjonale argumentet» ha på bakgrunn av det som kommer fram i NINA 54?

Den historiske dimensjonen

Vi står midt i et historisk drama, det største skogranet i landet siden danskekongen sendte oss Treschow & Co på halsen. Men det foregår dessverre bak teppet. Fordelen med det er imidlertid at mange roller ennå kan forbedres.

At unge menn bruker testosteronoverskuddet til å gjøre gale ting og skryte av det, er ikke noe nytt. At umodne miljøvernministere brisker seg med aldeles unyttige km² som trofeer, det har vi tålt lenge. Slikt er lettvint og gratis. Og det skjuler på en fortreffelig måte at de er for feige til å angripe problemene der de er.

At fanatikere i DN vil ha bare rev og rype i landsdelen, det kan vi ikke gjøre mye med. Men hvor er motkreftene?

* Hvor er klimaforkjemperne når vi ikke skal få hogge biobrensel?

* Hvor er rikspolitikerne «våre» når slikt som dette skjer – og FMVA påberoper seg stortingsvedtak som begrunnelse for det nye vernetoktet?

* Hvor er den uavhengige, kritiske journalistikken i landsdelen når slikt kan foregå i all stillhet?

* Hvor er fylkes- og kommunepolitikerne? Har de latt seg dåre av fagre, men usanne ord fra miljø-, (eller var det bistandsministeren) i Stortinget 3. april 2008: «Pengeoverføringer til distrikter knyttet til vern er noe av det største potensialet Distrikts-Norge i årene framover har for store, betydelige pengestrømmer. Over hele Europa har mange landdistrikter fått pengeoverføringer enten knyttet til forvaltning av naturtjenester eller forvaltning av naturmiljø i landbruket». (Nationen 17.04.08)

Og endelig: Hvor er Fylkesmannen sjøl? Hittil har han brukt forstand, men hva når det ikke nytter lenger, når det trengs courage? Jeg tenker tilbake på hans nå salige forgjenger Gabrielsen som (sammen med Fleischer) styrte det frie Norge i 1940, mens «ansvarlige» politikere var mest opptatt av sin egen sikkerhet. Nå svikter politikerne oss igjen. Hva gjør du da, Svein? Klarer du å holde styr på varbelgene dine?

Artikkeltags