Ansvarsløshet og slett moral

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Mens tidligere statsråd Thorbjørn Berntsen dro utenlands for å finne en drittsekk, kan vi gå til Stortinget og finne 169. Med tanke på høstens valg bør dette være et godt utgangspunkt når kandidatene skal vurderes. La oss se litt på grunnlaget for å oppnå status som drittsekk.

DEL

Ta opplæringslovens § 4A-1 og 4A-2. «Grunnskoleopplæring for vaksne». Den ble vedtatt av Stortinget og innført fra 1. august 2002. I 2009, over seks år senere, er det bare et fåtall kommuner som har tatt seg bryet med å gjennomføre den.

Det er en utmerket lov med omfattende rettigheter for voksne til skolering med tanke på eksamen i alle grunnskolens fag. Loven kan fullt ut sidestilles med den som gjelder barns rett til skolegang.

Fantastisk mulighet

Det er kommunene som skal sørge for at loven blir satt ut i livet, med Fylkesmannen som tilsyn. Aller øverst troner kunnskapsministeren som har det overordna ansvaret for at all utdannelse i landet blir gjennomført i pakt med lover og forskrifter. De som trenger det kan altså med loven i hånd gå til kommunens skolekontor og forlange sin opplæring, noe de har hatt anledning til siden august 2002.

Det er jo en fantastisk mulighet – med tanke på alle som går ut av skolen og knapt kan lese og skrive, på de med ingen eller elendige eksamener, de som trenger bedre resultat for å komme seg videre med en utdannelse, kort sagt, tilegne seg kunnskap for et bedre liv faglig og sosialt.

Det er bare den hake ved saken at av landets 430 kommuner er det kun et fåtall som har brydd seg med å innføre loven fullt ut. Over halvparten av kommunene har fullstendig oversett loven. Dette er altså den virkelighet «dei som treng grunnskoleopplæring» har å holde seg til.

Intet resultat

I vårt finurlige demokrati finnes det selvsagt klagemuligheter. Jeg har derfor, siden loven ble innført, på vegne av min datter, men også på generelt grunnlag, benyttet klage- og ankemulighetene fullt ut og vel så det. Fra hjemkommunen Nordreisa via fylkesmannen til kunnskapsdepartementet. Intet resultat

I tillegg har jeg sendt brev til Vox (kunnskapsdepartementets utøvende vaktbikkje hva angår oppfølging av lovens gjennomføring) Stortingets utdanningskomité, kontroll- og konstitusjonskomiteen og Riksrevisjonen. I tillegg brev direkte til kunnskapsministrene Djupedal og Solhjell.

Harelabb light

Når det gjelder kontroll- og konstitusjonskomiteen, så er de jo der kjent for å gå høyt ut når de kan få blest til egen fordel. Min klage ble oversendt kunnskapsministeren for uttalelse, deretter behandlet med harelabb light og besvart med noe som tydet på at de var såre fornøyd med tingenes tilstand. Men så var jo den avgåtte kunnskapsminister Djupedal nå blitt medlem av komiteen!

Riksrevisjonen derimot, tok fatt i saken og leverte en grundig og knusende rapport, 11. september 2008. Rapporten er en kraftig dom over alle som har ansvar for lovens gjennomføring og plasserer hovedansvaret hos kunnskapsdepartementet.

Rapporten ble behandlet av Stortinget 3. desember 2008, hvor kun tre representanter og kunnskapsminister Solhjell tok ordet. Etter obligatorisk svada fra talerne ble behandlingen avsluttet.

Så mye vekt legger Stortinget på en lov de vedtok seks år tidligere, og som de ennå ikke har sørget for blir gjennomført. Fra politikerne kommer det til stadighet påminnelser om hvor viktig det er med læring og utdannelse. Med slagord som: «Livslang læring og Kunnskapsløftet» blir vi minnet på at de folkevalgte, iallfall i teorien, har en mening om saken.

Fratatt makt og myndighet

Det finnes over 500.000 medborgere i landet med ingen eller elendige lese- og skriveferdigheter. Det er disse loven skulle hjelpe til en bedre framtid i arbeid og sosial sammenheng, men som stortingsrepresentantene glatt har oversett. Hva hjelper det med institusjoner til å påse at Stortingets vedtak blir fulgt, når disse er fratatt all makt og myndighet?

Det er ingen tvil om at kunnskapsministrene siden 2002 har brutt Ansvarlighetsloven § 8-B som har en strafferamme på inntil 5 års fengsel for «...det medlem av statsrådet som ved handling eller unnlatelse bevirker eller medvirker til at en beslutning av Stortinget ikke blir gjennomført.»

Elendig troverdighet

Stortingets representanter sliter med en elendig troverdighet fra før.

At de ikke sørger for at en så viktig lov for tusener av medmennesker blir gjennomført fullt ut, vitner i tillegg om ansvarsløshet og slett moral. Hva er vel den gode Berntsens engelske drittsekk mot våre egne 169?

Artikkeltags