Her mente han at Stjernøutvalgets forslag ville bidra til å undergrave forskningsfriheten og det akademiske selvstyret. I stedet gikk han inn for å opprettholde dagens normalmodell med todelt ledelse, valgt rektor og rektor som styreleder.

Som medlem av Stjernøutvalget, har jeg vanskelig for å forstå denne begeistringen for todelt ledelse. Dette innebærer at rektor kun har det faglige ansvaret, mens direktøren har det økonomiske og administrative ansvaret ut fra egne, lovfestede fullmakter. Selv om de to sidene av virksomheten henger nøye sammen, blir rektors myndighet klart begrenset. Hele todelingen er en arv fra den tiden hvor departementet styrte hver enkelt institusjon i detalj og ønsket å ha direktøren som sin forlengede arm. Stjernøutvalget går derfor inn for en enhetlig ledelse. Dette vil utvide institusjonenes selvbestemmelsesrett og fjerne de uklare styringslinjene som dagens todelte ledelse medfører.

Bør likestilles

Stjernøutvalget går også inn for at de enkelte institusjonene selv må få avgjøre om de vil ha valgt eller ansatt rektor. De to ordningene bør likestilles. Universitets- og høgskoleloven gjør i dag valgt rektor til hovedregelen og ansatt rektor til et unntak. Hvis rektor er ansatt, kan hun eller han heller ikke være medlem av styret. Her går Stjernøutvalget inn for at rektor alltid skal være medlem av styret, uansett om vedkommende er valgt eller ansatt. Dette avviker fra det som er vanlig i næringslivet, men utvalget ser ingen grunn til at de høyere utdanningsinstitusjonene skal styres som bedrifter.

Med enhetlig ledelse og rektor som medlem av styret, mener Stjernøutvalget at det vil være problematisk om rektor også skal være styreleder. Dette vil bety at rektor får ansvaret for å forberede styresakene, lede styremøtene, gjennomføre styrets vedtak samt føre tilsyn med sin egen iverksetting. En slik rolleblanding vil være uheldig. Etter utvalgets vurdering bør det derfor være en ekstern styreleder. Basert på de erfaringene jeg selv har fra universitetsstyret, er jeg sikker på at en slik ordning vil være fornuftig. De eksterne styremedlemmene tilfører viktig kompetanse, bringer inn nye perspektiver og er med på å ivareta institusjonens legitimitet utad. En ekstern styreleder vil kunne være både en støttespiller og et korrektiv for rektor.

Ulike syn

I Stjernøutvalget var det ulike syn på om de eksterne styremedlemmene burde ha flertall i styret eller ikke. De som gikk inn for eksternt styreflertall, la vekt på at universitetene og høgskolene er samfunnsinstitusjoner og avhengige av at Stortinget har tiltro til virksomheten. Min oppfatning er at vi bør beholde dagens styresammensetning, der ingen grupper har flertallet alene. Dette er med på å sikre at flertallsavgjørelser er basert på gode argumenter som kan vinne bred tilslutning.

Universitetene og høgskolene møter i dag stadig mer sammensatte krav og forventninger. Utfordringen er å kunne balansere disse på en måte som ivaretar institusjonenes egenart. Her tror jeg at Stjernøutvalget peker ut en bedre vei enn den status quo-løsningen som Midré forsvarer.