Aagaard-dommen og ytringsfrihet

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

La meg nevne det viktigste først: Jeg akter ikke å forsvare eller angripe Anders Aagaard og dommen som retten har avsagt. En rettslig dom skal vi alle etterleve, enten vi liker den eller ikke.

DEL

Min artikkel er ment som et forsvar av vår nasjons ytringsfrihet. Førstestatsadvokat i Økokrim Morten Eriksen har i en artikkel i «ytring» i Nordlys den 29. mars framsatt kritikk av en del personer som i et intervju i Nordlys har gitt til kjenne sitt syn på dommen i Aagaard-saken.

Jeg er enig med en del av det Eriksen skriver, for eksempel at ingen saker som har betydning for samfunnet skal forhandles (ordnes opp i) på kammerset, men bringes inn for en rett til pådømmelse/frifinnelse. Men jeg er rystet over at en person i Eriksens stilling, angriper ytringsfriheten hos en del navngitte personer.

Ytringsfriheten er kanskje den viktigste frihet vi har. Ytringsfriheten er for eksempel blant de første friheter en despot fjerner når han kommer til makten. Uten ytringsfrihet forsvinner også rettssikkerheten. Da blir bare humbugrettssaker som tjener tyrannens formål gjennomført.

I en rettsstat skal borgerne ha både rett og plikt til å ha synsmåter om dommer som blir avsagt, og må selvsagt kunne framføre dem både i aviser og ellers offentlig. Og denne rett skal gjelde alle, herr Eriksen, uansett tittel, penger og status. En rettferdig dom vil tåle kritikk, og samfunnets rettssikkerhet vil bli styrket. Eriksens artikkel viser jo at han selv også benytter seg av vårt lands ytringsfrihet.

Vi må ikke glemme de mange justismord som har blitt avslørt i de senere år. De viser at mange personer har sittet inne i de beste år av sitt liv etter å ha blitt feilaktig dømt i rettsapparatet. Det gjelder både dommer om mord og incest. Disse justismordsdommer er kanskje bare toppen av et isfjell? Vårt land vil tape sin frihet dersom ytringsfriheten knebles.

En annen fare for vår rettssikkerhet er hvis advokatene alene får råde grunnen i rettspleien. Da vil vi kunne få en advokatstat à la USA, der enhver borger egentlig burde hatt sin egen erstatningsadvokat ruslende i hælene på seg og en masse penger til å betale dem.

Lenge leve ytringsfriheten. Hipp, Hipp, Hurra!

Artikkeltags