Å kjøpe en utedress er mer å skjule symptomer, enn å løse problemet

KVINNE I NØD: Unni Wilhelmsen ble vitne til ei kvinne som la fra seg pengebok og handlenett inne på Lindex på Veita. Hun hadde det travelt med å komme seg ut med bobledress og votter til et antatt hjemløst barn ute på gata. Innfelt: Politimester Ole B. Sæverud.

KVINNE I NØD: Unni Wilhelmsen ble vitne til ei kvinne som la fra seg pengebok og handlenett inne på Lindex på Veita. Hun hadde det travelt med å komme seg ut med bobledress og votter til et antatt hjemløst barn ute på gata. Innfelt: Politimester Ole B. Sæverud. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Politimester Sæverud mener den godhjertede kvinnen heller burde involvert de rette etatene, i stedet for å kjøpe varme klær til det forfrossne barnet.

DEL

Leserbrev Politimester for Troms politidistrikt, Ole Bredrup Sæverud, reagerer nå i etterkant av helgens klart mest debatterte hendelse på nordlys.no - saken om den ukjente kvinnen som forbarmet seg over et forfrossent barn, og endte opp med å kjøpe en varmedress og et par votter til det.

LES SAKEN: Ukjent kvinne løp ut med bobledress til det forfrosne barnet

Saken har hittill blitt lest av over 80.000 på nordlys.no, og blitt delt av rundt 6.000 totalt via selve saken og Nordlys' Facebook-side. På Nordlys' Facebook-side og i selve saken har over 100 stykker engasjert seg i debatten knyttet til hendelsen.

Nå har politimester Sæverud skrevet et leserinnlegg til Nordlys, hvor han mener at kvinnen heller burde involvert barnevern, helsevern eller politi i saken, i stedet for å kjøpe klær til barnet.

Les Sæveruds innlegg i sin helhet her:

Det er ikke lett å være snill

Jeg leste en sak i mandagens Nordlys som umiddelbart fremstår som en gladsak. Det var også slik det var fremstilt. En kvinne kjøper utedress og votter til et barn som fryser utenfor sammen med sin mor. Det oppleves tydelig som at det haster med å få på barnet klær, for kvinnen har knapt tid til å betale.

Jeg vet ikke hva som skjedde, og jeg vet heller ikke hvem verken kvinnen, barnet eller mora er. Jeg er heller ikke i tvil om at kvinnen som kjøpte klærne bare ville være snill. Historien fremstår likevel for meg som et godt utgangspunkt for å diskutere hva det vil si å være snill.

Hvis det er riktig som artikkelen gir inntrykk av at barnet var i desperat behov for varme klær, spør jeg meg om en utedress og et par votter løser alle dets utfordringer. Noen har tatt ut dette barnet uten klær. Noen har kanskje ikke råd til å kjøpe barnet klær. Kanskje man på grunn av egne problemer sliter med å forstå barnets behov.

Hvis dette er tilfellet, blir det å kjøpe en utedress mer å skjule symptomer, enn å løse problemet.

Den nabokjerringa Gro Harlem Brundtland etterlyste for en del år siden håper jeg ikke hadde slått seg til ro med dette, men hadde involvert barnevern, helsevesen eller om så politi. Noen som kunne hjelpe barnet og mora med de problemene som gjorde at man stod uten i kulda og hadde desperat behov for en utedress og et par votter.

Ole Bredrup Sæverud, Politimester

Artikkeltags