Gå til sidens hovedinnhold

TROMSØ under lupen

Stygg! Grusom! Rotete! Bombet! Kjært barn får ofte mange navn, og Tromsø har fått sine. Er det fortjent?

Artikkelen er over 4 år gammel

Byhistoriker Sveinulf Hegstad tok kontakt og ønsket meg med på en byvandring med fokus på byens 60- 0g 70-tallsarkitektur og dens kvaliteter.

- Det handler om å se. Om å se etter. Se den delen av byen som de fleste ikke legger merke til, sier byhistoriker Sveinulf Hegstad.

 

Under lupen

- Byggene fra denne perioden er stigmatisert. Kjedelige betongklosser som tok over etter trehusene. De har lav status og lav egenverdi, sier Sveinulf.

Selv synes han de er ærlige, gode representanter for sin tid og den rådende optimismen i byen etter krigen.

- Nå gjaldt å modernisere byen. Den ”gamle” byen måtte vi bli kvitt. Det som kom ble sett på som moderne, og dermed fikk de en estetisk verdi.

 

Jevnet med jorda

Arkitektur av sin egen samtid blir sjeldent hyllet, selv om det finnes unntak.

- I Tromsø er det mange bygg som var omdiskutert når de var nye og i en lang periode i ettertiden. Ishavskatedralen og Rødbanken. Gyllenborg skole, Verdensteatret og Rådstua. Alle fikk passet påskrevet, sier Sveinulf.

- Mange av de gamle byggene er revet, men ting tok gjerne så lang tid at man rakk å oppdage verdien av dem før de fikk fyken og ble jevnet med jorda. Nå er mye av den gamle bebyggelsen fra 60- og 70-tallet i faresonen. Tromsøysund Sparebank i Fr. Langes gate/Sjøgata er et eksempel. Bygget kan nå være truet med tanke på de nye planene for kvartalet. Et annet eksempel er Alfheim svømmehall.

- Jeg får vont i magen når jeg tenker på Alfheim. At man ikke ser potensialet i å utvikle Alfheim, sier byhistorikeren og rister på hodet.

- Det er viktig at alle tidsepoker er representert i bybildet!

 

Riv sjiten!

Etter at bildene fra byvandringen var ferdige fikk jeg rådgiver for kulturminner og bygningsvern i kommunen, bygutt og arkitekt Erling Steenstrup til å supplere med sine kommentarer. Strupen forteller at det i Tromsø de første årene etter krigen nesten ikke ble bygget noen ting.

- Alt av materialer skulle til Finnmark for å gjenoppbygge den nordligste delen av landet   som var brent ned og jevnet med jorda, sier Erling.

- Tromsø var sliten og fæl, og holdningen i byen var ”riv sjiten”. Det var kun Nils A. Ytreberg som ønsket å ta vare på det gamle.

I perioden etter krigen og fram til slutten av 50-tallet fikk vi noen nybygg i byen. Brødrene Johannesen-gården ved bruhodet ble bygget. Det samme ble Mæland-gården, Domus og Salgslaget på Nerstranda. Bygningene var preget av en enkel og rasjonell byggestil.

- Bare Domus hadde en liten ekstravaganse der kafeen i andreetasjen var løftet fram i fasaden, mens på Salgslaget på Nerstranda var det brukt dårlig betong, sier Erling.

Men på 60-tallet løsna det.

- Da fikk vi arkitektur i hvert fall i nasjonal toppklasse. Tromsdalen Kirke, Alfheim  Svømmehall og Sjømannsskolen, i tillegg til Tromsøbrua, der regjeringsbyggarkitekten Erling Viksjø sto for arkitekturen.

Her kommer Sveinulfs favoritter:

Grønnegata 122. FYLKESHUSET - POLITISTASJONEN – NAV - BYGGEÅR 1958-61

Arkitekt Jan Inge Hovig

Dette er det tredje mest kjente Hovig-bygget i Tromsø. Arkitekt Jan Inge Hovig har også  tegnet blant annet Ishavskatedralen, Alfheim svømmehall og gamle Tromsbanken i Storgata.

Bygget startet sin karriere som Fylkeshus for Troms. I 1994-96 ble det bygget om til politistasjon. Toppetasjen ble utvidet og under bakken kom det et nytt parkeringsanlegg. I dag huser bygget NAV.

 

 

Bygget ligger godt inne på tomta med en gressplen i front. Førsteetasjen ”svever” i lufta støttet opp av tre V-søyler (som jeg liker å kalle Y-søyler). Søylene er som resten av bygget i naturbetong og skaper en illusjon av at bygget svever over bakken. Taket var også utformet slik at det svevde over huset, men under ombyggingen ble toppetasjen utvidet.

 

 

Betongbygget er satt sammen av klare volumer og har et rutenett utvendig.

- Baldakinen som stikker ut over inngangspartiet og stålsøylen som bærer den er lekker, sier Sveinulf.

- Baldakinen forteller at her er inngangen til makta, supplerer Struppen.

Firkanten som stikker ut ved inngangspartiet er den gamle Fylkestingssalen.

- Konstruksjonen er synlig på yttersiden av hele bygget. Typisk for funksjonalismen, sier Sveinulf.

Bygget utstråler autoritet bak de tunge materialene som er brukt. Fasadene foran og bak på bygget er like, men forandrer seg etter hvor du står og ser inn mot bygget. Står du skrått og ser forsvinner vinduene bak naturbetongen som rammer inn vinduene.

Fasadene har rekker med vinduer og brystningsfelt av tonet glass. På fasaden har veggflatene ut mot hjørnene og opp mot taket gul teglstein.

- De brukte penger på det som skulle vises i bybildet. Man ser at her har en dyktig arkitekt vært i sving. Jeg vil kalle arkitekturstilen for brutalisme eller ekspressiv etterkrigsmodernisme. Bruken av naturbetong er typisk for brutalismen. Alle detaljene både ute og inne er dyktig satt sammen. Bygget står seg godt den dag i dag, og Tromsø skal være kry av dette bygget, mener Erling.

STORGATA 89   -   BYGGEÅR 1960

Arkitekt Gunnar B. Haugen

 

 

Den gamle tregården i Storgata 89 brant i 1960. Det hadde huset slakter Gebhardt i mange år før det brant ned. Det nye huset som ble oppført har gulfarget glass på fasadeplatene.

- Denne type fasade er veldig typisk for den tiden, sier Sveinulf.

- Haugen har tegnet et moderne, brannsikkert bygg med effektiv arealutnyttelse og rasjonell konstruksjon -  som byen hadde stort behov for, supplerer Erling.

Han forteller at den gamle trehusbyen Tromsø i all hovedsak lå innafor murtvangsgrensa. Murtvang kom over hele landet etter brannen i Ålesund i 1904.

- Det var ikke før på 70-tallet verneinteressene begynte å få folkelig oppslutning, og i Tromsø ønsket man sterkt at byen skulle være moderne. Derfor har vi ganske mange enkle betongbygg innimellom trehusene.

Erling klarer ikke å bli forbannet på disse firkantene fra 60-tallet.

- Her har de ikke bevart byggets historie, og de har ikke tilpasset seg husene og miljøet rundt.

Apoteket Renen flyttet inn i 1962. Gården ble totalrenovert i 1992 og gjenoppstod som Lilletorget. I dag huser Lilletorget ”Hansens spisebord”, ”Britts” og ”Optik Spesialbutikken”.

- Her har man kuttet estetikken og kun tenkt kostnad. Vi snakker etterkrigsmodernisme – eller funkis om man vil, mener Erling.

Gården ble totalrenovert på begynnelsen av 90-talet og gjenoppstod som "Lilletorget".

 

VERDENSTEATRET   -   BYGGEÅR 1915

Stadskonduktør og arkitekt Peter Arnet Amundsen

 

Vi tar med Verdensteatret på denne 60-70-tallsrunden, selv om det er oppført mye tidligere. Amundsen var den første arkitekten som bosatte seg i Nord-Norge. Han ble stadskonduktør i Tromsø i 1914, altså kommunal byplansjef og byggesakssjef. I tillegg hadde han tillatelse til å ta imot private oppdrag. Han tegnet mange fine ting i byens villastrøk og Kongsbakken. Han og kinoen fortjener å være med her.

VT (som ungdommen sier) ligger helt i nordenden av gågata med inngangen mot Storgata. Utgangen derimot ligger i andre enden av bygget ned mot Havnegata. Byhistoriker Ytreberg var negativ til utseendet til den nye kinoen som han karakteriserte som pukkelrygget.

Sveinulf sier at en epoke må være avsluttet før man ser kvalitetene på bygget.

- Hadde kommunen hatt bedre råd ville sikkert Verdensteatret vært revet og noe nytt bygget på tomta.

 

Kinoen ble åpnet 4. juni 1916. Bygningen er fortsatt i kommunal eie, men i 2006 overtok Tromsø Internasjonale Filmfestival driftsansvaret.

I januar 2006 ble det etablert en kafé i vestibylen. Det var omtrent der bare står i dag at vi kjøpte kinobilletter og snop før forestilling.

 

Fasaden mot Storgata er symmetrisk utformet og har karakteristiske jugend-vinduer. På taket ligger skiferstein. Midtpartiet i fronten er trukket fram fra resten av fasaden. Øverst er taket formet som en pyramide. Dette gir bygget et ”tårn” i midten.

- Nyklassisisme med trekk av jugend/nybarokk, kaller Erling stilen.

 

Verdensteatret er Nord-Europas eldste kinobygg som fortsatt er i drift, etter Parkteatret Scene (1907). Legg merke til at navnet er Verdensteatret, og ikke Verdensteateret. Vi følger rettskrivningsnormen fra før 1917.

Inne i salen er veggene dekket med store malerier med motiver hentet fra de norske folkeeventyrene og folkevisene. Maleriene fra 1921 var det Sverre Mack som stod bak. Bygget er fredet.

 

Tromsø Kokk- og stuertskole i Vestregata 33 - BYGGEÅR 1960

Arkitekt Ketil Ugland og Hans P. Thorne

 

Arkitektene er kanskje mest kjent for rutebilstasjonen i Arendal gjennom Bård Tufte og Harald Eias Lille Lørdag på NRK TV. Erling forteller at bygget ble oppført på en ledig tomt i byen.

- Bygget er av plasstøpt armert betong som er pusset og malt.

Det var en skolebygning med internat og produksjonsdel og inneholdt kafeteria, kjøkken og restaurant. For drøyt ti år siden ble den bygget om til kontorbygg.

 

- Fasaden med mørke, grønnmalte glassplater holder seg vanvittig bra etter så mange år, sier Sveinulf og peker opp på en liten detalj ved hjørnet i øverste etasje.

- Sjekk det lille, runde vinduet i øverste etasje! Ko-øyet er typisk for denne epoken.

Erling mener å huske bygget ble kledt med plater under en renovering og ser nordover mot Tromsø Maritime.

- Det er de samme arkitektene som har tegnet Sjømannsskolen på Rambergan. Det er lett å se slektskapet mellom de to bygningene når du vet om det, sier Erling.

 

Kvartalet bestod av trehusbebyggelse fra 1800-tallet, men i perioden fra 1960-90 overtok moderne betongbygg i seinfunksjonalistisk  stil. Kokk- og stuertskolen var et av de første, moderne betongbygg  med høy arkitektonisk kvalitet i Tromsø, og det første nybygget i kvartalet. En mer leken variant av etterkrigsmodernismen og funksjonalismen. Det er to adskilte volumer som har forskjellig høyde.

- Bygget er ikke vernet, men vi behandler det som om det er det. Et flott bygg, sier rådgiveren.

STORGATA 74   -   TROMSBANKEN - BYGGEÅR 1966

Arkitekt Jan Inge Hovig

 

Igjen viser Hovig konstruksjonen på utsiden av bygget.

Bjelkene stikker ut av veggen og forteller hvordan bygget er konstruert, nesten som om betongen er ”laftet”. Også her har Hovig valgt naturbetong. Samme brutalismen som i Fylkesbygget.

- Bygningen tar lite hensyn til byggene rundt. Men det er en brutalt ærlig konstruksjon. Dette er ”byggeri” av Hovig, sier Erling.

Bygget ligger litt tilbaketrukket fra Storgata. Det forteller litt om en tidligere reguleringsplan.

- Husene på oversiden av Storgata skulle trekkes litt tilbake for å frigjøre plass til skråparkering av biler.

Vinduene og innrammingen rundt er skiftet på et gitt tidspunkt. Byvandrerne er ikke bare begeistret for det!

- Opprinnelig var innrammingen rundt vinduene av teak eller annet tre, sier Sveinulf.

- Det forflater bygget. Dette er ikke Hovigs materialbruk, sier Erling.

Også innvendig er detaljer og trappa inne i den tidligere banken borte. Nesten samme bygget står på Finnsnes.

- Lillebroren er tatt bedre vare på og passer inn i omgivelsene sine, sier Struppen.

TROMSØSUNDETS SPAREBANK   -   BYGGEÅR 1964

Arkitekt Gunnar Bøgeberg Haugen

 

 

Arkitekten er samme mann som tegnet den opprinnelige Fjellstua og Fokus kino. Bankbygget ligger på hjørnet av Fr. Langes gate og Sjøgata nede i sentrum. Om banken i Storgata kalles rødbanken må dette bli grønnbanken. Erling mener dette er et av de fineste byggene han tegnet.

 

Banken åpnet nybygget  på sommeren i 1964. Her har ikke sparekniven vært i bruk under byggingen. Hele fasaden er dekket av keramiske fliser i grønn. Det er sorte, malte glassflater.

- Gavlveggen mot sør er dekket av fliser i forskjellige høyder som spiller fantastisk i døgnets forskjellige lys. Veldig forseggjort!, sier Sveinulf.

De har brukt teak langs veggen som ender i en søyle på hjørnet.

 

- Bygget består av definerte volumer, og det ble skapt en liten plass foran inngangen. Bygget er seg selv nok, sier Erling.

Eller som blogger, Landsbyidioten Ron Røstad med rette kalte bygget funky. Det er jo nettopp det det er. Banken var veldrevet og rik, og det ble ikke spart på materialbruken. Det rett og slett svinger av bygget i motsetning til det røde, kjønnsløse nabobygget hvor Kiwi-butikken ligger.

 

HAVNEBYGGET   -   BYGGEÅR 1971

Arkitekt Harry Gangvik v/Jan Østgaard og Odd Karl Steinsvik sammen med TFDS

 

Administrasjonen til Tromsø Havnevesen kom inn i Havnebygget på Prostneset i 1971. Det var en moderne kontorbygning med tydelige hint til det maritime. Når Dampskipskaia var byens kommunikasjonsknutepunkt var Kirkegata byens paradegate opp til Storgata. Det var her kongen kom forbi på vei opp i byen.

- Takformen er laget for å bli sett i sammenheng med Telehuset oppe mot Domkirkeparken og Telegrafen (Nord-Norsk Kunstmuseum). De tre byggene skulle passe sammen. I tillegg skulle bygget ha et maritimt preg, sier Erling.

 

Første etasje er trukket inn og hviler på søyler. Også toppetasjen er trukket litt tilbake fra resten av bygget. Det var ett av de første byggene i landet som ble kledt med plater av cortenstål. Grieghallen i Bergen har samme looken.

- Platene har fått et rustlag, og det var meningen, forteller Erling.

Sveinulf synes det er artig med alle de maritime detaljer på bygget.

- Koøyene i døra spiller på det maritime. Det samme gjør lufteventilene på yttersiden. De ser ut som de er hentet fra en skute. Skorsteinen fra et dampskip på nedsiden av bygget likeså. Helt på toppen ligger et teknisk rom utformet som en skipsbro, forteller byhistorikeren.

- Bygget har en gedigen materialbruk og fine detaljer, og konstruksjonen av bygget vises.

Administrasjonen i Tromsø kommune går inn for verning av bygget, avslører kommunens mann.

GERHARD KNUDSENGÅRDEN   -   BYGGEÅR 1956

Arkitekt Gunnar B. Haaugen

 

 

Gården på hjørnet ved Kirkeparken er tegnet av samme mann som tegnet Fokus kino.

Sveinulf peker på de små, keramiske flisene.

- Lekkert! Også det at byggets konstruksjon kommer ”ut av veggene”.

 

Hva tenker du om Adecco-skiltet og Jokerbutikkens utsmykking?

Jeg er en god kompis av Gerhard, så det vil jeg ikke uttale meg om, sier Sveinulf og flirer.

Erling nevner også keramikken som går som et bånd mellom vindusbeltene. Også han hyller reklameskiltet på toppen av bygget.

Begge to nevner nabobygget som spiller på lag, selv om det er to selvstendige bygg.

STORGATA 61 (nabobygget til Gerh. Knudsengården)   -   BYGGEÅR 1966

Arkitekt Gunnar B. Haugen

Nok en glassfasade og tydelige søyler i konstruksjonen. Fasadene spiller på lag i de to husene. Det er to selvstendige bygg, men mange bygde på denne måten i den tiden. De grønne fasadeplatene er av nyere dato.

 

Kilder foruten de nevnte to herrer er ”Arkitekturguide.uit.no” for Nord-Norge og Svalbard”, ”Lokalhistoriewiki.no” og ”Wikipedia.no”.

Kommentarer til denne saken