Jakter kval med kamera – under vann!

Bildeserie

Se bilder fra kvalsafari

Artikkelen er over 4 år gammel

SE VIDEO: Naturfotograf Audun Rikardsen dykker etter havets giganter utenfor Kvaløya.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Her dykker en av havets giganter i Kaldfjorden utenfor Tromsø. INordaførr-reportasjen får du se to mann følge etter med undervannskamera.

Naturfotograf Audun Rikardsen, til daglig biologiprofessor ved UiT, har sittet lite på kontoret de siste ukene. Elleve dager har han tilbrakt på sjøen, på jakt etter knølkval og spekkhoggere utenfor Ishavsbyen.

– Det er et eventyr. Og fordi vi ikke sikkert kan vite om det gjentar seg, gjelder det å oppleve det mens man kan.

Kryr av kval

Nordaførr fikk være med Rikardsen og biologistudent Eirik Bygdnes på tokt på Kaldfjorden. For første gang ville Rikardsen filme og fotografere kval under vann, i fullt dykkerutstyr. Tidligere har han nøyd seg med å snorkle.

Bygdnes er med for at dykkinga skal skje så trygt og sikkert som mulig. Slik bør det alltid være – og ikke minst når man oppsøker dyr som kan bli 15 meter lage og veie 30 tonn.

Lyset er sparsomt i desember, men denne dagen er forholdene så gode som de kan bli. Vi kjører heller ikke langt med RIB-en ut fra Skulsfjord før det kryr av kval på alle kanter.

Det stinker praktisk talt av kval på Kaldfjorden. Den kraftige blåsten av vann og damp fra kvalenes pustehull rommer en kraftig eim av sild som ligger og gjærer i kvalens buk.

– Det er rett og slett dårlig ånde, ler Rikardsen der vi står og speider etter de imponerende dyrene.

Nytt vandringsmønster

Kvalen følger som kjent det litt overraskende innsiget av enorme mengder sild til farvannet utenfor Tromsø og inn i fjordene. Utpå nyåret en gang vil det hele være over. Silda trekker til havs igjen og knølkvalen reiser sørover for å pare seg i Karibia og andre varme farvann.

Ifølge noen forskere er det gode sjanser for at vi får oppleve det samme neste år.

– Det er ikke gitt at silda trekker inn til kysten hvert år. Men hvis det skjer, skal det være en viss sannsynlighet for at silda husker hvor den var forrige gang og kommer tilbake. Teorien er bl.a. tuftet på at bestanden av norsk vårgytende sild nå domineres av eldre årsklasser. Med sterke, nye årsklasser er det større sjanse for at vandringsmønsteret brytes av et «ungdomsopprør», forklarer Rikardsen.

Støtter kvalfangst

Audun Rikardsen (44) vokste opp i Steigen med kvalfangere i familien og har selv vært med på fangst. Selv om han nå er hekta på kvalfangst med kamera, har han ingen planer om å melde seg inn i Greenpeace.

– Jeg ser ingen stor forskjell på å ta livet av en kval eller et annet dyr, for eksempel en elg. Så lenge kvalbestanden er høstbar, kan det være fornuftig å utnytte også denne ressursen.

Men da snakker Rikardsen om vågekval, som takket være god, norsk forvaltning aldri har vært en truet art.

Hopper og synger

Knølkvalen, som nå boltrer seg i sildestimene utenfor Tromsø, har vært fredet mot kommersiell fangst siden 1966. Unntaket er en svært begrenset kvote for urfolk i Karibia og på Grønland.

Knølkvalen er lett å kjenne igjen på sine iøynefallende framsveiver som i Atlanteren vanligvis er hvite. Kvalen er også kjent for sine spektakulære hopp og for en kompleks sang som ifølge forskere utvikler seg med stadig nye tonerekker etterhvert som den blir eldre.

Audun Rikardsen bidrar til forskninga på knølkvalen ved å levere bilder av kvalenes haler. Mønsteret på disse er unikt for hvert individ, slik at man kartlegge vandringsmønstrene.

Knølkvalen er et av de pattedyr i verden som vandrer aller lengst – fra Svalbard til paringsområdene i Karibia og tilbake igjen i løpet av et år.

Artikkeltags