Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Romteknologien er i rask utvikling og nå søker KSAT nye utviklere.

Annonse fra Kongsberg Satellite Service

KSAT hadde en sentral rolle i oppskytingen av SpaceX i USA. Med en ambisjon om å være best i verden innenfor satelittvirksomhet søker de nå etter flere nysgjerrige utviklere.

Raketten Falcon 9 var lastet med 64 små-satellitter, og aldri før har det blitt skutt opp så mange satellitter i en rakett før fra USA. Oppskytingen av SpaceX var 100 % vellykket, og fem dedikerte team fra KSAT hadde en viktig funksjon i operasjonen. Det ble en begivenhet for historiebøkene.

Siden 1968 har KSAT (Kongsberg Satellite Services) vært først i verden på banebrytende teknologi innenfor satellittvirksomhet, og utviklerne som gjør det hele mulig sitter på KSAT sitt hovedkontor i Tromsø. 

Oppskyting av SpaceX, Falcon 9 (Foto: KSAT )

Internasjonal suksess

Arne Nylund er sjef for avdelingen Satellite Operations på KSAT. Jobben deres er å følge aktuelle satellitter mens de passerer over himmelen, motta og videresende data fra satellittene til kundene deres 24/7. Systemet som gjør det mulig har de programmert og skapt selv.

Hovedvekten av utviklingen skjer i Java, Python og Perol, men de bruker også moderne verktøy som PyCharm og IntelliJ IDEA.

– Det er kanskje flere bakkestasjons-aktører som har lignende løsninger, men vi tror vi er de eneste som har klart å automatisere i forhold til det store antall satellittkontakter vi håndterer. Og det med svært lite personell, forteller Arne.

I dag er de xx utviklere ansatt i KSAT. Det er lavterskel for nytenkende teknologi med en bransje i rivende utvikling, og nå har de behov for flere nye hoder i teamet sitt. 

(Foto: Ole Åsheim, NordlysLab )

Teknologien som drivkraft

– Å være nysgjerrig er en god egenskap som utvikler i KSAT, sier Arne.

Bransjen endrer seg raskt, og det krever at man holder seg kontinuerlig oppdatert. Med nyskapende lavpristeknologi er det også kommet flere aktører på banen, og et nytt marked har oppstått innenfor Small Satellites. 

For å møte dette markedet ser KSAT et behov for å utvikle kostnadseffektive mottaksstasjoner og systemer. 

(Foto: Ole Åsheim, NordlysLab )

Automasjon og M2M blir viktig for KSAT fremover for å kunne håndtere alle satellittene og samtidig beholde det konkurransefortrinnet de har idag.

– Dette er spennende og gøy for oss. Utvikling av programvare for operasjoner synes å bli mer og mer sentral for våre nye satellitteiere. En global arena for diskusjoner, både i forhold til moderne teknologi og løsninger, forteller Arne. 


Les mer om stillingen som programutvikler i KSAT


Redaksjonen i Nordlys har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet